Boliglån for studenter – umulig?

0

”Kom dere ut i boligmarkedet!” er rådet de fleste økonomiprofessorer gir til oss studenter når de skal lede oss inn i en økonomisk trygg fremtid. Et fornuftig og klokt råd vil mange si – men for de fleste er det helt urealistisk. Med dagens boligpriser og bankenes krav for å gi deg boliglån er man nærmest sjanseløs som enslig student med ønske om å kjøpe seg egen bolig.

Av: Tomas Fornes (student ved Handelshøyskolen UiS og kundekonsulent hos DNB)

På grunn av uroen i Europa og ettervirkningene av finanskrisen skjerpes nå reglene og kravene bankene må følge i hele verden. Det er nå strenge krav på hvor mye egenkapital bankene selv må ha, hvor store prosentandel banken kan låne ut, også videre. Dette fører igjen til at bankene stiller strengere krav til oss lånekunder. Fra 1. januar fikk vi en regelendring som sier at du i dag må ha 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig, mot 10 prosent som det var tidligere. Ganske enkelt vil det si at du må ha mer penger oppspart i dag enn tidligere for å kjøpe bolig.

SKRIBENTEN: Tomas Fornes er sisteårs økonomistudent ved UiS, kundekonsulent i DnB og økonomiekspert for SmiS.

Endringene omhandler også beregningsgrunnlaget for betalingsevnen banken måler kundene sine på. Før 1. januar brukte bankene dagens utlånsrente, den renten du får i banken på lånet ditt, pluss fire prosent ekstra for å beregne inn en eventuell renteoppgang. I dag er prosentsatsen oppjustert til fem prosent. Med andre ord må banken være enda mer sikre på at du som kunde takler en renteoppgang. Dermed må du igjen ha en høyere inntekt i dag enn tidligere for å kunne vise god betalingsevne på den samme lånesummen.

Videre har statens endret sine SIFO-tall. SIFO står for Statens Institutt for Forbruksforskning og her settes det opp et estimert, gjennomsnittlig forbruk for utgifter per person per måned. Det vil si at SIFO-tallene estimerer omtrentlig hvor mye utgifter du har i måneden. Disse tallene, sammen med de estimerte utgiftene fra låneutgiftene inkludert en eventuell renteoppgang danner grunnlaget for bankenes vurdering av din betalingsevne.

Løsningen for studenter er å få hjelp. Det kan være hjelp fra foreldre som kan stille som samskyldnere eller kausjonister (dette betyr at banken tar sikkerhet i foreldrenes bolig og inntekt i tillegg til boligen som kjøpes). Kommunen tilbyr også noe som kalles startlån som kan dekke inn egenkapitalbehovet, men da må allerede betalingsevnen være god nok.

Kilde: SSB.no

For å oppsummere litt kan vi si at du som lånekunde i dag trenger en høyere inntekt, mer penger oppspart og bedre sikkerhet enn før. Mange personer med tilknytning til finansverdenen mener dette er en bra ting, ettersom flere i dag har boliglån utover egen evne om det skulle komme en renteoppgang. Det er også med å stabilisere bankene i seg selv. Problemet er at dette skaper et klasseskille, særlig blant de unge. Et klasseskille som vi ikke har hatt i Norge på mange tiår. Et klasseskille hvor kun de som har en rik familie i ryggen, som kan bidra som samskyldnere/kausjonister, er i stand til å ta del i boligmarkedets enorme prisfest. Har du ikke mulighet for å kjøpe din første leilighet før etter endt utdannelse og påbegynt jobb, havner du i bakleksa av dem som har eid bolig i noen år og dermed har en fortjeneste å investere grunnet boligens verdistigning de siste årene.

Klasseskillet vil også bli tydeligere blant dem som får en godt lønnet jobb, og dem som tjener under gjennomsnittet. Om du etter endt utdanning kun får en lavtlønnet jobb vil du trolig ikke få boliglån umiddelbart og dermed må du betale høye leiepriser og vil da også slite med å spare opp tilstrekkelig med egenkapital som igjen ender at du ikke kommer inn i boligmarkedet.

Legg gjerne igjen en kommentar om din egen opplevelse, spørsmål til meg og ønsker om gode råd eller rett og slett kanongode tips til dine medstudenter!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here