Gøy på bygda

1

Tittel: Redlight Setesdal
Forfatter: Sigmund Falch
Sjanger: Humor
Utgitt: 2010

Anmeldt av: Ivar Vasstveit

”Dei andre ungane var redde for tussar og troll. Eg frykta den store mannen som alltid stod i nypebusken vår.”

Denne korte teksten lager kanskje ikke mye mening på egenhånd, men i Sigmund Falchs bok er den er satt opp mot et gammelt svart/hvitt-foto. Avbildet er en middelaldrende mann med høyt hårfeste, ikledd dress med en lett framoverbøyd holdning og et skjevt smil. Han står litt keitete plassert verken foran eller bak, men i vegetasjonen, som er en salig blanding av både blomst- og buskvekster.

Forfatter Falchs formel er enkel. En kjapp kommentar, setning eller observasjon som bildetekst til et svart/hvitt-foto, blir gjentatt gang etter gang på de snaue 100 sidene. Falch har bladd i gamle fotoarkiver på museum og biblioteker og funnet fram til en rekke bilder som hører til en svunnen tid. Hvor gamle bildene nøyaktig er blir ikke oppgitt, men det er tydelig at både det fototekniske og fotokompositoriske var ulikt dagens digitale standarder. Bekledning og miljø gjør at tankene fort går i retning første halvdel av 1900-tallet og nettopp denne dissonansen mellom det vi i dag oppfatter som riktig og selvsagt i et bilde og det disse svart/hvitt-fotoene presenterer blir gjennom Falchs penn poengtert med satiriske og humoristiske kommentarer.

Falchs bakgrunn som tekstforfatter for blant annet reklamebyråer og NRK-programmet Hallo i Uken kan gi en forklaring på de elegante onelinerne som konsekvent gjennom hele boken får en til å humre og le av absurditeten, både i den tenkte sammenhengen forfatteren skaper og i det faktum at bildene i seg selv framstår som mildt sagt klønete. Tekstene er skrevet på nynorsk, men selv snakker Falch kav bokmål.  Nynorsken oppleves som et bevisst valg fra forfatterens side og er med til å bygge opp rundt bygdepreget på bildene samtidig som det skaper assosiasjoner til andre kvasse nynorsktunger som Are Kalvø og Erling Lægreid.

Det totale antallet bokstaver per latterhikst er lite.

Det var nok ikke vanlig at fotografen kom på besøk til gards. At mannen i buskaset sannsynligvis har pyntet seg opp for å se fin ut for anledningen og kanskje ønsket å bruke vegetasjonen som en utsmykning, drukner helt i det faktum at han med dagens øyne ser helt malplassert ut.  I stedet for å bli et vakkert portrettbilde av en ung friskus i fine naturomgivelser, blir han  seende ut som stereotypien av en pervers ungkar med avvikende seksuelle preferanser som gjemmer seg i busken med et skjevt smil. Det er definitivt ikke et bilde noen med gravalvorlig stolthet hadde satt på peishylla i dag.

Redlight Setesdal setter muligens ny norsk rekord i effektivitet. Det totale antallet bokstaver per latterhikst er lite. Tekstene står godt til bildene og har en tegneserieaktig kvalitet over seg. Boka er veldig kort, men også veldig morsom. Ikke bli overrasket om noen av disse bildene med tekst dukker opp som veggpryd på en hyttedo i nærheten av deg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here