Ingen stor økning av studiestøtten

0

Stortinget øker studiestøtten til studentene for neste år minimalt, men benytter sjansen til å øke sin egen godtgjørelse for andre gang i år.

Av: Fredrik Fornes (tekst)

IRRITERT: Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev.

Dårlig økonomi er et velkjent problem for enhver student. For mange er stipendet den eneste sårt tiltrengte faste inntekten i en hverdag med mange utgifter. Det har derfor i lang tid vært etterlyst en større økning i studentenes støttesatser. Utdanningsplanen for 2012 medbrakte imidlertid få store overraskelser. Alle støttesatsene ble forslått økt med 1,9 prosent. Det betyr at studenter i høyere utdanning får kr 92 500 per år, eller 1700 kroner mer per år enn i dag.

Julegave
Samtidig som utdanningsplanen ble vedtatt, bevilget også stortinget en økning i egen godtgjørelse for andre gang dette året. De gav seg selv en tidlig julegave og bevilget en økning i lønnen på kr 52.900,- fra 2010 til 2011. Det utgjør en prosentvis økning på 7,3 prosent i lønn. Til sammenligning har studentene hatt en økning på 1,9 prosent i studiestøtte samme år. Det provoserer Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim O. Kantardjiev.

– Studentene får beskjed fra Stortinget om at en kjøpekraftsvekst på 172 kr i måneden er nok for å dekke basisutgifter til mat og tak over hodet, mens stortingsrepresentantene selv må ha 4408 kr ekstra i måneden. Det er et misforhold mellom disse to vedtakene som politikerne ikke har noen grunn til å være stolte av, sier Kantardjiev i en pressemelding fra NSO.

–  Studenter får aldri stortingslønn, men kanskje vi kan oppnå en prosentjustering som ikke er så hårreisende ulik. – Kim O. Kantardjiev, Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Deltidsjobb
Den skjeve fordelingen er ikke et unikt fenomen for året. Siden 2002 har brutto vekst i studiefinansieringen vært 10,1 prosent, mens stortinget har bevilget seg selv en lønnsvekst på 27,4 prosent. Kantardjiev mener dagens løsning gjør at studenter blir nødt til å ha deltidsjobber ved siden av studiet for å kunne dekke basisutgifter, og at dette ofte ikke er sunt for studiet.

– Det handler om kvaliteten på utdanningene, og gjennomføringsevne. Om man kan konsentrere seg om studiene, blir resultatene bedre og man blir ferdig tidligere. Altså en vinn, vinn-situasjon for studentene og det offentlige, sier han.

Prosentjustering
Kantardjiev mener løsningen ligger i å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). NSOs forslag er en studiestøtte tilsvarende 1,5 G og årlige økninger deretter. 1,5 G kan grovt omregnes til omlag 119 000 kroner, noe som vil gi 11 900 kroner i studiestøtte per måned. Det er cirka 2800 kroner mer i måneden enn i dag. Det mener Kantardjiev burde være overkommelig både for stortinget og studentene.

–  Studenter får aldri stortingslønn, men kanskje vi kan oppnå en prosentjustering som ikke er så hårreisende ulik, avslutter han.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here