Stortinget øker studiestøtten til studentene for neste år minimalt, men benytter sjansen til å øke sin egen godtgjørelse for andre gang i år.
Av: Fredrik Fornes (tekst)
Dårlig økonomi er et velkjent problem for enhver student. For mange er stipendet den eneste sårt tiltrengte faste inntekten i en hverdag med mange utgifter. Det har derfor i lang tid vært etterlyst en større økning i studentenes støttesatser. Utdanningsplanen for 2012 medbrakte imidlertid få store overraskelser. Alle støttesatsene ble forslått økt med 1,9 prosent. Det betyr at studenter i høyere utdanning får kr 92 500 per år, eller 1700 kroner mer per år enn i dag.
Julegave
Samtidig som utdanningsplanen ble vedtatt, bevilget også stortinget en økning i egen godtgjørelse for andre gang dette året. De gav seg selv en tidlig julegave og bevilget en økning i lønnen på kr 52.900,- fra 2010 til 2011. Det utgjør en prosentvis økning på 7,3 prosent i lønn. Til sammenligning har studentene hatt en økning på 1,9 prosent i studiestøtte samme år. Det provoserer Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim O. Kantardjiev.
– Studentene får beskjed fra Stortinget om at en kjøpekraftsvekst på 172 kr i måneden er nok for å dekke basisutgifter til mat og tak over hodet, mens stortingsrepresentantene selv må ha 4408 kr ekstra i måneden. Det er et misforhold mellom disse to vedtakene som politikerne ikke har noen grunn til å være stolte av, sier Kantardjiev i en pressemelding fra NSO.
– Studenter får aldri stortingslønn, men kanskje vi kan oppnå en prosentjustering som ikke er så hårreisende ulik. – Kim O. Kantardjiev, Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).
Deltidsjobb
Den skjeve fordelingen er ikke et unikt fenomen for året. Siden 2002 har brutto vekst i studiefinansieringen vært 10,1 prosent, mens stortinget har bevilget seg selv en lønnsvekst på 27,4 prosent. Kantardjiev mener dagens løsning gjør at studenter blir nødt til å ha deltidsjobber ved siden av studiet for å kunne dekke basisutgifter, og at dette ofte ikke er sunt for studiet.
– Det handler om kvaliteten på utdanningene, og gjennomføringsevne. Om man kan konsentrere seg om studiene, blir resultatene bedre og man blir ferdig tidligere. Altså en vinn, vinn-situasjon for studentene og det offentlige, sier han.
Prosentjustering
Kantardjiev mener løsningen ligger i å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). NSOs forslag er en studiestøtte tilsvarende 1,5 G og årlige økninger deretter. 1,5 G kan grovt omregnes til omlag 119 000 kroner, noe som vil gi 11 900 kroner i studiestøtte per måned. Det er cirka 2800 kroner mer i måneden enn i dag. Det mener Kantardjiev burde være overkommelig både for stortinget og studentene.
– Studenter får aldri stortingslønn, men kanskje vi kan oppnå en prosentjustering som ikke er så hårreisende ulik, avslutter han.
