Studenter blir straffet av Lånekassen

4

Hvis du trodde du var ferdig med Lånekassen etter endt studie, må du tro om igjen. Du kan fortsatt få stipend omgjort til lån dersom du har for høy inntekt. ‒ Uheldig, mener studentpolitikerne.

Av: Maria Gilje Torheim, Lasse Hansen (tekst) & Martin Habbestad (foto)

UFORSTÅELIG: På BI Stavanger går det flere studenter som kommer ut i arbeidsmarkedet med en relativt høy lønn. BIS-leder Tore-Andrè Nygård forstår ikke hvorfor de må bli straffet av den grunn.

Lånekassens satser for hvor mye en student kan tjene det året studenten avslutter graden sin – og beholde maksimalt stipend – er satt til 363 501 kroner for 2012. Etter hver tjente krone over dette beløpet begynner gradvis stipendet å forsvinne, og ved 436 139 kroner er alt stipend fra siste vårsemester omgjort til lån. Dette tilsvarer i dag 18 160 kroner.

Studentpolitikere reagerer
At studentene kan bli straffet av Lånekassen selv etter endt studie, har studentpolitikerne ved Universitetet i Stavanger (UiS) og BI vanskeligheter med å tro.

‒ Det er helt uakseptabelt. I Norge i dag er det et stort behov for flere høyt utdannede personer, så å straffe nyutdannede studenter ved å kreve stipendet tilbake er latterlig, sier leder for Studentenes liste, Magnus Meisal, som stiller til årets studentvalg ved UiS.

Han hadde ikke hørt om ordningen før SmiS informerte han om den. Heller ikke representant for Studenter for fiksjonsbetinget virkelighet, Morten Hagen Tveit, var klar over ordningen, og mener den virker svært meningsløs.

‒ Vi mener det høres utrolig rart ut, og at det virker som en meningsløs ordning. Dette sier vi uten å vite hva Lånekassen mener om dette, men det virker uansett veldig unødvendig. Så lenge du ikke er i studier med lån og stipend, bør ikke tidligere studenter straffes på den måten, sier Tveit.

Lånekassen bør ikke kunne begrense deg mens du studerer, og i hvert fall ikke når du er ferdig å studere. – Simon Furnes, listeleder for Liberal liste.

Uheldig situasjon
Leder for Studentsamfunnet ved BI Stavanger, Tore-André Nygård, kan fortelle at på BI jobbes det kontinuerlig med tett kontakt mellom næringslivet og studenter som vil anskaffe seg jobb siste semester. Han tror det er ytterst få som klarer å tjene inn de kronene som Lånekassen har satt som maksgrense. Likevel ønsker han at studentene ved BI skal kunne få tjene så mye som mulig etter endt studie.

‒ Jeg synes det er uheldig at konsekvensen av at studentene nå blir opplyst om dette, kan føre til at nyutdannede studenter venter med å gå ut i jobb for å ikke bli «straffet» av Lånekassen, sier Nygård.

Han tror likevel ikke at stipendet studentene mister blir like viktig om studentene sitter i en situasjon der de har en mulig årslønn på over kroner 700 000 kroner. BIS-lederen er også opptatt av studiefinansieringen og størrelsen på støtten studenter får i dag.

‒ Boligprisene går opp og matavgiftene øker mens økningen på støtten ikke svarer til økningen i markedet generelt. Det igjen fører til at studenter blir nødt til å jobbe utenom studier i en slik grad at det går utover studiene. Arbeid ved siden av studier er mer tenkt å gi relevant erfaring, ikke for at du skal klare deg i hverdagen, sier han.

Vanskelig for Lånekassen
Therese Tysland Holt i listepartiet Venstresida ved UiS synes derimot ikke spesielt synd på studentene som overskrider Lånekassens maksgrense for inntekt.

‒ Så lenge du er student skal du selvsagt få støtte fra Lånekassen. Er du derimot i full jobb i siste semester før du er ferdig med graden din, og deretter får fast jobb og tjener over det beløpet Lånekassen har satt som grense, synes Venstresida at det er rettferdig at studentene ikke får omgjort deler av studiestøtten til stipend. Men tjener studentene over denne grensen etter at han eller hun er ferdig med graden sin, synes vi ordningen kan virke urettferdig, sier hun.

Videre legger hun til at hun har forståelse for at det kan være vanskelig for Lånekassen å sjekke hvor mye tidligere studenter har tjent etter de er ferdige med studiene, siden ligningen gjelder for hele året og ikke skiller ut når en tjener hva. Simon Furnes, listeleder for Liberal liste, mener Lånekassen operer med en «tullete ordning».

‒ Det er merkelig at denne regelen baserer seg etter ligningen, og jeg mener Lånekassen bør endre systemet. Det er mange studenter som går ut i godt lønnet arbeid etter de er ferdige med å studere, sier Furnes.

Han forteller videre at det beste hadde vært å avvikle hele inntektsbegrensningen til Lånekassen.

‒ Lånekassen bør ikke kunne begrense deg mens du studerer, og i hvert fall ikke når du er ferdig å studere, sier han.

Stipendet bør baseres på hva studenten gjør mens han eller hun studerer. Inntekter etter at studiet er ferdig bør ikke ha innvirkning på stipendet. – Lars Uglebakken, leder for Tekna Studentene ved UiS.

Andre prioriteringer
Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kim Orlin Kantardjiev, oppfatter inntektsgrensa slik den er i dag som god nok for å ivareta studentenes økonomiske behov.

‒ Selv om vi forstår at studentene kan oppfatte dette som merkelig, finner vi det ikke veldig problematisk at grensa er satt der den er. Dette er en så høy inntekt at de færreste ville ha problemer med å bære ekstrakostnaden ved omgjøring fra stipend til lån. Det kan virke rart å måle innslagspunktet etter endt utdanning, men det er ikke en høy prioritet for NSO å få endret praksisen. I forhold til andre økonomiske utfordringer studentene har, vil dette ikke være en viktig sak for oss å endre, sier Kantardjiev.

Lars Uglebakken, leder for Tekna Studentene ved UiS, synes det er en svært merkelig ordning.

‒ Studenter bør ikke «straffes» fordi de har fått en godt betalt jobb. Stipendet bør baseres på hva studenten gjør mens han eller hun studerer. Inntekter etter at studiet er ferdig bør ikke ha innvirkning på stipendet, sier Uglebakken.

Overkommelig
Leder for BIs Studentsamfunn på nasjonalt plan, Anders Eidberg er enig med sin kollega Nygård. Han mener det er uheldig om studenter velger å vente med å gå inn i full jobb for å unngå «straffen» fra lånekassen.

‒ Det er ønskelig at folk kommer seg ut i jobb raskt etter studiene, og vi håper jo at BI-studenter fortrinnsvis går ut i godt betalte jobber. Vi håper at kompetansen studentene sitter igjen med er verdifull nok til at staten ønsker å gi oss støtte i utdanningstiden, sier han. Eidberg legger vekt på at han likevel ikke mener Lånekassens regler er helt urimelige, og at summene studentene eventuelt må betale ned i tillegg til lånet, er overkommelige.

Hanne Bjertnes, informasjonsrådgiver i Lånekassen, forklarer at likningsopplysningene ikke er periodisert for vår og høst, og at Lånekassen derfor ikke har opplysninger om hva studenter har tjent om våren og om høsten.

‒ Med to ulike inntektsgrenser tar vi høyde for at folk kan jobbe den delen av året de ikke mottar støtte fra Lånekassen, sier Bjertnes.

I dybden på Lånekassen

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here