Øl med liv og lyst

0

Av: Lars André Dahl (ølspaltist)

Den eldste ølen jeg noen gang har sett drukket, var en britisk øl under fjernsynsprogrammet ”Oz & James Drink to Britain”. Programmet handler i korthet om at to vin- og øl-kjennere reiser Storbritannia rundt for å finne essensen, selve smaken, av sitt hjemland.

Her får den ikke ukjente Top Gear-kjendisen James May smake på en øl som er 139 år gammel. 139 år! Da snakker vi om at ølen har ligget i en kjeller og ikke blitt rørt av noen på 139 år. Visst har den trolig i senere tid muligens blitt vridd litt på og med liten sannsynlighet har også korken blitt erstattet for å bevare smak, men den er altså ikke drukket av et menneske på hele 139 år. Som Mays motpart vineksperten Oz James sier, er dette på tiden da Napoleon den tredje fortsatt vurderte om han skulle sende sine menn ut i krig, mens en brygger i Burton-upon-Trent mente det var på tide å brygge øl.

Tittelen på spalten er valgt med omhu. Tross at jeg nesten uten å mukke lett kan si jeg er en øl-kjenner, vet jeg ikke hvordan utfallet av denne ølen blir. James May ble selv dårlig etter å ha drukket den eldgamle ølen og fant visstnok ikke seg selv igjen før dagen derpå. I dag finner jeg nemlig en øl i fra min egen ølkjeller. I dag skal jeg prøve en sommerøl fra Tou, men som du skjønner er det ikke den friskeste, nyeste butikktypen. Jeg kjenner til litt av historien til denne ølen etter at den ble solgt på en lokalbutikk veldig tidlig på 2000-tallet. Sannsynligvis sto den i et kjøleskap i en uke eller to, før den tok turen til et hageselskap og til slutt havnet i bunnen av en overfylt garasje et sted i Stavanger. Her ble den stående i en rekke år.

Jeg velger å ikke risikere livet eller kvelden på byen for å glugge i meg en hel flaske elleve år gammel Tou.

Holdbarhetsdatoen er 18.oktober 2000, det vil si at ølen snart går ut på dato med elleve år. Trolig var den drikkbar inntil to år etterpå, men nå er den sammensauset av et relativt ekstremt (og nærmest faretruende) mørk og tjukt bunnfall. Flasken har for sikkerhets skyld et lag støv over seg, i og med at den også har stått i min ølkjeller et år og to. “Dette er sært” er tanken som flyr gjennom hodet idet korken jekkes av.

Alle “vet” hvordan vår daglige Tou smaker. Men denne har vitterlig fått en snurr på seg. Nå har den Tou-anslaget, men mangler Tou-smaken. For det første er glasset jeg heller ølen i fullt av svarte prikker, bunnfall – til tross for at jeg helte ølen forsiktig i. For det andre har ølen fått en karamellaktig smak, som faktisk kan være tilbøyelig til å nærme seg ikke ukjente Samuel Adams Utopias (som er en blandingsøl på nærmere 24-25 % alkoholstyrke) i smak – om enn uten alkoholstyrken.

Smaken er overraskende god, eller la oss si ok. Noe som er mer enn godt nok. Men jeg velger å ikke risikere livet eller kvelden på byen for å glugge i meg en hel flaske elleve år gammel Tou. Jeg ser at ølspalten går litt utenfor sin opprinnelige mening denne gang, men likevel. Det er fryktelig interessant å prøve ut øl som sannsynligvis ingen i hele verden har prøvd ut før. Det er nok ikke mange som husker smaken fra sommerøl fra Tou anno 2000 uansett. Var den virkelig bedre den gang?

Tou Sommerøl

  • Alkoholstyrke: 4,5 %
  • Brygget: Ringnes
  • Holdbarhetsdato: Utgått 18.oktober 2000

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here