En verdig avslutning

0

Film: Harry Potter og dødstalismanene – Del 2
Regi:
David Yates
Skuespillere:
Daniel Radcliffe, Rupert Grint, Emma Watson, Ralph Fiennes
Land/lengde/år:
Storbr./USA/2t 10m/2011
Anmeldt av:
Kristoffer Dahl

Karakter: B

Etter ti år og åtte filmer er nå Harry Potter kommet til veis ende. I denne siste filmen får vi oppleve det som alle de andre filmene har bygget opp mot: Det siste møtet mellom Harry og hans nemesis, den onde Voldemort.

Harry Potter og dødstalismanene – Del 2 fortsetter der den første slapp. Det siste vi så var at Voldemort åpnet graven til Dumbledore for å skaffe seg den mektigste tryllestaven som finnes. Imens er Harry, Ron og Hermione i full gang med å oppspore de siste horcruxene, som holder deler av sjelen til Voldemort, og som må ødelegges for at han skal kunne utslettes. Men tiden begynner å renne ut for Harry og kompani, for Voldemort er på vei mot Hogwarts med sin hær av mørke disipler. Heldigvis har en standhaftig liten gruppe av elever og lærere gått sammen for å stå imot fienden. En fullverdig krig med episke proporsjoner står på dørterskelen.

At ting begynner å tilspisse seg er tydeliggjort gjennom hele filmen. Alle er innbitte og alvorlige, til og med Fred og George, de vanligvis spøkefulle brødrene til Ron. Dette er en forandring fra de første filmene. Disse har også har sine mørke sider, men er ofte preget av lyspunkter og bekymringsløse stunder. Nå er det virkelig alvor, og de fleste har skjønt det. Det har også filmskaperne, noe som reflekteres både i filmens visuelle uttrykk, og den mørke stemningen. Dette oppnås i stor grad ved hjelp av visuelle effekter, som forventet er av første klasse. Actionscenene er multiplisert både i størrelse og antall, og er spennende og engasjerende.

Harry Potter er vel i utgangspunktet en filmserie for barna, men denne siste filmen er allikevel mye mindre barnevennlig enn sine forgjengere. Filmenes alvorlighet og tyngde har vokst sammen med Harry og vennene hans. Nå er det ingen kjære mor, og dødsfallene tar over for smilene og latteren. Alle karakterene formidler en følelsen av at dette er den avgjørende stunden, da alt skal avgjøres. Og det er i disse øyeblikkene denne filmen er best. Øyeblikk da både vi publikum og karakterene i filmen skjønner hva som står på spill. Øyeblikk der de episke proposjonene kommer til overflaten, og følelsen av dommedag utstråles.

Disse følelsene formidles godt av skuespillerne, som alle gjør en god jobb, selv om jeg fortsatt ikke synes Daniel Radcliff er helt habil. Men han har helt klart utviklet på disse ti årene, og det funker greit i denne filmen. Bedre er Ralph Fiennes som den onde Voldemort. Denne gangen har han mer å spille på enn de tidligere filmene, og han er herlig i sin rendyrkede ondskap. En annen som skiller seg ut er Alan Rickman som Snape, en karakter som vi til slutt får vite den fulle og hele sannheten om, og som står igjen som den dypeste og mest kompliserte karakteren i hele Potter-universet.

Harry Potter og dødstalismanene – Del 2 er ingen perfekt film. Den lider for eksempel av et par kleine øyeblikk og noen logiske brister. Men det er allikevel en god og verdig avslutning på det filmatiske universet til Harry Potter og hans venner og fiender.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here