Skitten humor for jenter

0

Film: Bridesmaids
Regi:
Paul Feig
Skuespillere:
Kristen Wiig, Rose Byrne, Jon Hamm, Maya Rudolph
Land/lengde/år:
USA/2t 5m/2011
Anmeldt av:
Kristoffer Dahl

Karakter: C

Bridesmaids virker kanskje sukkersøt og romantisk på utsiden, men på innsiden er det en uvanlig kompromissløs og verbalt usminket komedie. En slags Hangover for jentene, altså.

Utgangspunktet kunne godt passet inn i en tradisjonell romantisk komedie. Ulykksalige Annie (Kristen Wiig) føler hun har nådd et bunnivå i livet sitt. Hun har nettopp blitt tvunget til å stenge bakeriet sitt, hun bor sammen med et usmakelig søskenpar, og hennes søken etter et fast romantisk forhold begrenser seg til sporadiske, nattlige besøk hos den overfladiske playboyen Ted (Jon Hamm). Heldigvis har hun bestevenninnen Lillian (Maya Rudolph), som hun kan klage sin nød til.

Da Lillian annonserer at hun skal gifte seg starter virkelig problemene. Annie får æren av å være forlover, men med på kjøpet kommer da også alle forberedelser som må til for å skape en uforglemmelig opplevelse. Derfor må den pengelense Annie streve hardt for å møte kravene. Bedre blir det ikke da Helen (Rose Byrne), den rike og vellykkede venninnen til Lillian, prøver å sette kjepper i hjulene for Annie. Dette gjør at misunnelse og påståelighet griper tak i både Annie og Helen, noe som skaper en drakamp mellom dem for å framstå best mulig for bruden. Ikke overraskende oppstår det da en del pinlige episoder.

Bridesmaids har mange morsomme øyeblikk, som ofte er basert på en barnslig og fysisk toaletthumor vi gjerne forbinder med gutter. Spesielt minneverdig er en scene der kjoleprøving kombineres med akutt diaré. Hovedrolleinnehaver Kristen Wiig står selv bak manuset, og det er tydelig at hun har dratt inn sin bakgrunn fra Saturday Night Live da hun skrev denne filmen.

Snål og uhøytidelig humor preger de fleste karakterene, også de øvrige brudepikene rundt Annie. Den mest vellykede av disse må sies å være Megan (Melissa McCarthy), den overvektige, og smått maskuline søsteren til brudgommen, som med sin bastante fremtreden skaper mange morsomme scener. Hun kan på mange måter sies å være den kvinnelige utgaven av Alan i Hangover.

Bridesmaids lykkes altså på noen områder, men den forblir ganske overfladisk i sin behandling av de forskjellige karakterene. Selv om det forsøkes å gi dem tyngde i øyeblikk preget av alvor og dramatikk, klarer de ikke å nå fram til publikum så godt som de burde, og de faller dermed i skyggen av de komiske og bisarre scenene. Et eksempel er Annies kjærlighetsforhold til politimannen Nathan (Chris O’Dowd). Det er i seg selv godt fremstilt, men passer ikke helt inn i resten av settingen, noe som gjør at det skapes noen dødpunkter.

Dermed ender Bridesmaids opp som en uforpliktende komedie som bringer latteren fram med personer av det kvinnelige kjønn i situasjoner vi som oftest ser i (u)smakelige komedier for gutter. Så jenter, vær advart. Men for all del ikke la dere skremme bort. Dette er tross alt en film om bryllup. Med alt som det innebærer, både på godt og vondt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here