Livsfarlig jentunge på flukt

0

Film: Hanna
Regi:
Joe Wright
Skuespillere:
Saoirse Ronan, Eric Bana, Cate Blanchett
Land/lengde/år:
GBR/GER/USA/1t 51min/2011
Anmeldt av:
Kristoffer Dahl

Karakter: D

Hanna er et spesielt barn. Hun bor ute i villmarken, i en jakthytte sammen med sin far, og der har hun bodd hele livet. Hun kjenner dermed ikke til moderne innretninger, noe som eksemplifiseres godt da hun skriker av frykt da et fly kommer dundrende rett over hodet på henne.

Men selv om hun ikke kjenner til annet enn det som finnes i villmarken, har hun mange andre, uvanlige egenskaper. Hun blir trent opp av faren i jakt, kamp og kunnskap. Han forbereder henne på noe. Noe som gjelder liv og død. Faren forteller om en kvinne ved navn Marissa Wiegler. Han sier at Hanna må drepe henne, ellers vil hun bli drept selv.

Vi lurer på hvem denne kvinnen er, og hvorfor hun skal drepe Hanna. Vi lurer også på hvorfor de er i villmarken. Disse spørsmålene skaper den innledende drivkraften i historien. Vi får sakte, men sikkert svar på dem etter hvert som historien skrider frem. Beklageligvis er den spennende historien avbrutt av mange intesigende forfølgelsessekvenser og bråkete actionscener. Den innledende delen i villmarken er utrolig godt fremstilt, og for min del kunne hele filmen foregått i dette kalde og ugjestmilde landskapet. For ettersom vi forflytter oss til fra sted til sted ettersom Hanna blir forfulgt, forsvinner litt av den magiske og mystiske følelsen som råder i starten.

Dette er altså en litt skuffende film av regissør Joe Wright, som tidligere har laget «Stolthet og fordom», og den fantastiske «Om forlatelse» (Atonement). Tilfeldigvis var det også gjennombruddsfilmen for Saoirse Ronan, som spiller hovedrollen i denne filmen. Som 13-åring ble hun nominert til Oscar, BAFTA og Golden Globe for sin innsats i den filmen, og det fikk den 17-årige jenta også da hun spilte hovedrollen i «Lovely Bones» fra 2009.

Hanna er til tider spennende, men det er mest på grunn av den hemmelighetsfulle historien. De noe kjedelige actionsekvensene, som opptar ganske store deler av filmen, undertrykker denne spenningen en del. Det er nesten litt preg av Danny Boyle i actionscenene, med ristende kamera og frenetisk klipping, akkompagnert av heseblesende rockemusikk. Dessverre har ikke Wright like god kontroll over actionscenene som Boyle vanligvis har. Noe av det fungerer jo, som en flere minutter lang tagning der Eric Bana går gjennom en stasjon og ned i undergrunnen, der han etter tur og orden nedlegger en håndfull agenter som har skygget ham.

Wright er absolutt best på følsomt drama, og jeg håper han i fremtiden vender ett hundre år tilbake til den engelske landsbygda, der han helt klart liker seg best.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here