Hulda Garborg – Nynorskens mor (1862 – 1934)

0

Som forfatter, politiker og kona til en av landets store diktere, var Hulda Garborg ikke akkurat den typiske husmoren. I likhet med huset på UiS med samme navn var hun litt adskilt fra resten av samfunnet.

Av: Eivor Jerpåsen & Rein Kloster (foto)

HULDA GARBORGS HUS: Kvinnen som har gitt navn til bygget var språkmektig, og da er det kanskje ikke tilfeldig at språkfagene har hovedkvarter her.

Hulda Garborgs hus ligger et stykke oppe i bakkene utenfor campus. Med skogen i ryggen og med dådyrene som gresser på jordene rundt, er det ikke akkurat universitetets sentrum. Så er også Hulda Garborg det eneste navnet på bygningene på Universitetet i Stavanger (UiS) som ikke stammer fra Rogaland. Hulda Garborg har aldri bodd her heller, men hun var gift med en av regionens største diktere, Arne Garborg. Hun har gitt landet mye gjennom litteratur, kultur og politikk.

HULDA GARBORG: (foto: Nasjonalbiblioteket)

Nynorsk og bunad
Garborg har mye å vise til, men hun er kanskje mest kjent for sitt arbeid for nasjonalisme og nynorsk. Hun var opptatt av den typisk norske kulturen, og ville være med på å fremme den i samfunnet. Det gjorde hun ved å holde kurs i den norske folkedansen. Hun utviklet drakter som det gikk an å danse i, med utgangspunkt i de gamle folkedraktene. Antrekkene ble forgjengeren til dagens bunader. I 1910 startet hun også Det norske spellaget, som til tross for mye motstand i målsaken senere ble Det Norske Teateret med Hulda Garborg som styreformann. Drømmen hadde vært å bli skuespiller. Hun måtte imidlertid jobbe hardt for å skaffe maten på bordet. Livsveien hennes ble at hun kjempet for sine saker og ble hørt gjennom litteraturen, politikken og styringen av teateret.

Gravid brud
Hulda Bergersen ble født 22. februar i 1862 på en gård i Stange i Hedmark. Kanskje mye på grunn av sin alkoholiserte far flyttet moren ut med Hulda og hennes to eldre søstre allerede året etter at hun ble født. Garborg vokste derfor opp på Hamar. Som 13-åring flyttet hun videre til Kristiania. Her jobbet hun i en butikk i syv år, samtidig som hun var aktiv i Christiania Arbeidersamfund hvor hun møtte Bjørnstjerne Bjørnson, Hans Jæger, Johan Sverdrup og Arne Garborg. Herfra tok hun med seg både en radikal og idealistisk tankegang, som førte henne inn i venstrepolitikken. Samtidig begynte forfatteren å vokse i henne. Da hun ble gravid og skulle gifte seg med den elleve år eldre og allerede etablerte dikteren Arne Garborg, brant hun imidlertid alt hun hadde skrevet.

HIMMELRIKET: Finnes det engler? Dersom du er nysgjerrig er det bare å ta turen opp.

Den første kvinnen
Familien ble boende på Østlandet, men flyttet til Asker. Der var Garborg sentral i politikken. Hun ble den første kvinnelige politikeren i Askers kommunestyre. Både hun og ektemannen jobbet for et mer nasjonalistisk, men også friere Norge med et sterkt demokrati. Ekteparet var mye ute og reiste, og tok med seg moderne tanker tilbake til hjemlandet. I denne perioden fikk Garborg også tid til å skrive. Hun skrev romaner, artikler, reisebrev, dagbøker og skuespill. Her tok hun med seg det hun så og lærte ute på reisene. Blant annet skrev hun om folkemordet på indianerne etter at hun hadde vært i USA, og barnearbeid og barn som ble utsatt for skilsmisse og imperialismen. Senere skrev hun i hovedsak romaner fra barndomsmiljøet i Hedmark.

Beskrev Wergeland
I Dagbladet beskrev hun Wergeland slik: «akk, var ikke Wergeland en «nasjonal lurblåser», en apostel for vadmelskulturen, en pultost-eter og drammesluker, som ville stenge den norske naturen inne i Dovrefjell – og likevel ble vel Wergeland vår første virkelige formidler av det nye Europas nye tanker og idéer». Kanskje var det seg selv hun her beskrev.

Hulda Garborgs hus

• Institutt for kultur og språkvitenskap
• Senter for adferdsforskning
• Lesesenteret
• Vestlandets kompetansesenter
• UiS Pluss

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here