The End

0

Av: Hanna Huglen Revheim, kulturredaktør

Alt som begynner må en gang ta slutt, og noen ganger er den slutten litt tristere enn andre. I følge dommedagsprofeten Harold Camping går verden under i skrivende stund, så det er en reell mulighet for at denne avisen aldri kommer ut. Jeg tar likevel sjansen, og skriver nok en kulturleder. I tillegg til Jorden nærmer også studieåret 2010/2011 seg slutten. For noen er dette gledelig, for andre er det trist. For et par kanskje litt av begge deler. Jeg tror jeg slutter meg til den siste gruppen, men det kan vi komme tilbake til. Enn så lenge – la uvissheten leve.

Uvissheten råder flere steder på universitetsområdet om dagen. Både når det gjelder hvilke øl som skal selges i den fremtidige studentbaren og hvilke karakterer som lurer i sensorenes skygger. Men den viktigste, og kanskje tristeste uvissheten har lagt seg over kunst- og kulturfagene. Universitetet i Stavanger (UiS) har nå valgt å fjerne årsstudiuet i kunsthistorie, fordi ledelsen mente det var for få søkere til studiet. De har også innført nullopptak på bachelor i kulturstudier, og sier at fagets fremtid ennå ikke er avgjort. En trenger ikke være det skarpeste hodet på lesesalen for å forstå sammenhengen mellom nullopptak og fremtidig nedleggelse av faglig tilbud.

Det faglige tilbudet på UiS snevrer seg inn mot en retning, og jeg stiller spørsmålet: hvor går grensen mellom et universitet og en høyskole?

Er det rett å kutte i universitetets faglige bredde? Er dette måten å gå frem når en ønsker å etablere UiS som en institusjon i samfunnet? På et universitet lærer studenter tradisjonelt at et problem kan, og bør, angripes på flere måter. Problemet er lave søkertall og spørsmålet er; hvordan løser vi dette? Legger vi ned faget eller vi går aktivt inn for å forbedre tilbudet? Dersom universitetsledelsen forventer like høye søketall på kulturfagene som på juss eller medisinstudier, må de vente lenge. For slik har det aldri vært, og slik kommer det heller aldri til å bli. Lykke kan ikke måles i penger, og jeg tror ikke at et fag sin betydning og kvalitet alltid kan måles i søkertall heller. Språkfag og kulturfag blir kuttet, mens nye fag som rettsvitenskap og statsvitenskap blir innført. Det faglige tilbudet på UiS snevrer seg inn mot en retning, og jeg stiller spørsmålet: hvor går grensen mellom et universitet og en høyskole?

Dersom det er et ønske at studentene blir boende i Stavanger etter endte studier, så har både universitet og kommunen et reelt ansvar i å se sammenheng mellom studietilbud og byliv. Skal Stavanger som i 2008 var Europas Kulturhovedstad, være i den kulturelle bakevja 20 år etter? For det kan skje dersom de kulturelle fagene forsvinner, ett etter ett. Jeg spør som klistremerkene rundt omkring i byen: ka då ittepå?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here