Vekslende ritualer for dansestudentene

0

For dansestudentene ved Universitetet i Stavanger ender studieåret på en scene. Åtte tredjeårsstudenter har laget hver sin koreografi, som de fremfører sammen med studentene på det første og andre året i eksamensforestillingen «Ritualer».

Av: Hanna Huglen Revheim (tekst & reporter) og Stian Skjerping (foto/redigering)

Lengst borte i den grønne gangen kan det høres dempet musikk bak en lukket dør. Når den åpnes, stiger volumet på musikken i tillegg til den subbende lyden av dansende føtter som slår mot gulvet. I et speilfylt rom i Bjergsted øver 20 av studentene ved danselinja på Universitetet i Stavanger (UiS).

Koreografien danserne øver på er satt sammen av tredjeårsstudent Elise Aabakken. Hun er en av åtte tredjeårsstudenter ved UiS. For dem ender dette vårsemesteret i danseforestillingen «Ritualer».

Det er veldig morsomt å jobbe med medstudenter, fordi de er på et så høyt nivå. Jeg kan egentlig få dem akkurat dit jeg vil, fordi de er forberedt på å jobbe hardt. – Elise Aabakken, dansestudent og koreograf.

Eksamen og russiske badstuer
«Ritualer» er satt sammen av studentenes individuelle koreografier, samt koreografiene til to besøkende koreografer. Forestillingen er dansestudentenes hovedeksamen. Oppgaven var å lage en koreografi til temaet ritualer, og resultatet er sprikende. Alt i fra temaer som kjedsomhet, vasking og søsken – til ritualene som befinner seg i en russisk badstue har fått sin egen koreografi.

I den sistnevnte får publikum blant annet se menn som springer rundt i håndklær og slår hverandre på rumpa med bjørkeris. Aabakkens koreografi handler om de forskjellige måtene mennesker oppfører seg på fra når de er sammen med andre, i motsetning til når de er alene.

– Min koreografi kommer til å handle om to rom. Et hvor du er det private mennesket, som viser hvordan du er når du er alene og ingen ser på. Et rom hvor du kan reagere sånn som du vil. I det andre handler det om hvordan du oppfører deg når du er ute i det offentlige rom, og alle forventningene som ligger til hvordan du skal oppføre deg. Ritualene her handler om de to forskjellige måtene å oppføre seg, forklarer Aabakken om sin egen koreografi.

Lange bevegelser
Danserne trekker langsomt bakover i rommet på rad og rekke. To av dem, ei helt fremme i rekken og ei lenger bak, faller plutselig og lydløst sammen – bare for å reise seg igjen i det øyeblikket kroppene berører gulvet. Det var som om de aldri falt. Tempoet øker, og de ulike danserne strekker seg ut og knekker sammen.

Innimellom øktene kommer koreograf Aabakken med oppmuntringer og korrigeringer. Hun ber danserne huske på at når det skal gå sakte så skal det gå sakte. Når de strekker ut armene må de huske å holde bevegelsen i et lite millisekund ekstra.

– Det er veldig morsomt å jobbe med medstudenter, fordi de er på et så høyt nivå. Vi har jobbet en del med barn også, og da blir det jo til at man legger opp litt enkle ting. Men disse kan jeg presse mye mer. Jeg kan egentlig få dem akkurat dit jeg vil, fordi de er forberedt på å jobbe hardt, sier Aabakken som også forteller at det noen ganger kan være litt vanskelig å være en streng sjef.

Jeg syns denne koreografien er veldig artig. Når vi er så mange som vi er så blir det også en sterk gruppefølelse. – Henrikke Boger, dansestudent.

Det kjekkeste i hele verden
Danserne på danselinja er langt fra nybegynnere. Flere av dem forteller at de har holdt på med dans siden tidlig barnealder, og de formidler stor entusiasme over faget de utdanner seg i.

– Dans er det kjekkeste jeg vet i hele verden. Det gir meg veldig mye som person, det er en måte å uttrykke seg på både fysisk og følelsesmessig, forteller Henrikke Boger, som er andreårsstudent på danselinja.

Dette sier førsteårsstudent Karin Berg seg enig med. Det er første gang hun er med på eksamensforestillingen, og hun har bare positive ting å si om prosjektet.

– Jeg syns denne koreografien er veldig artig. Når vi er så mange som vi er så blir det også en sterk gruppefølelse. Vi får litt spirit, sier hun om Aabakkens dansegruppe.

– Forestillingen er veldig variert, det er så mye forskjellig. Den er både kjekk, morsom og tragisk. Jeg er med i tre koreografier og de er helt forskjellige. I mange år har denne forestillingen (eksamensforestillingen, jour. anm.) handlet om mange tragiske og triste tema, der det kanskje har vært litt mye av det samme. Men i år så føler jeg at det er en mer variert forestilling enn tidligere, legger Boger til.

Et puslespill
Etter endt øving er det nye dansere, og en ny koreograf som inntar salen. De 20 dansestudentene som er ferdige trekker ut på gangen og slenger seg i sofaen, som er omtrent like lang som gangen. De som ikke skal videre på en ny øving blir sittende i den grønne sofaen, de spiser lunsj og småprater.

Koreograf Aabakken forteller at absolutt alle danserne ved danselinja er med på oppsetningen. Førsteklasse er med i to koreografier, andreklassingene danser i hele tre, mens tredjeklassingene som står for koreografiene danser i en.

– Jeg meldte meg faktisk frivillig til å organisere når de forskjellige øvingene kan foregå. I og med at danserne er med i flere koreografier er det et skikkelig puslespill å få alt til å stemme. Det er så utrolig mye organisering som ligger bak det publikum ser på scenen. Men jeg synes jo det er litt gøy også da, sier Aabakken smiler.

Det er utrolig mye organisering som ligger bak det publikum ser på scenen. Men jeg synes jo det er litt gøy også da. – Elise Aabakken, dansestudent og koreograf.

Nytt rom, ny stemning
Vi går videre til en ny øving, med en ny tredjeklassing og en ny koreografi. Det råder en helt annet stemning i dette rommet. Mens det i det andre rommet var fylt opp av dansere, er det bare fem i dette rommet. Det skal egentlig være tre dansende par, men i dag mangler det en, og en mann må danse aleine. To og to står de på rekke, og øver på løft etter løft. Denne koreografien virker som om den er mer preget av improvisasjon enn den tidligere.

– Vi har ikke snakket sammen sånn at vi har tenkt «tar du det, så må jeg ta noe annet», men vi har likevel endt opp på forskjellige temaer. Både fordi vi har forskjellige dansere, og forskjellige antall dansere. Noen har veldig mange, mens andre bare har fire, og da blir også koreografiene forskjellige. Hadde det vært noen andre enn oss som hadde koreografert ville nok resultatet også blitt annerledes enn nå, sier Aabakken.

Ritualer

  • Av Bjergsted Danseensamble, som består av dansestudentene ved UiS.
  • «Ritualer» er dansestudentenes eksamensforestilling.
  • Forestillingen er sammensatt av åtte koreografier.
  • Spilletid: 1. juni i Sandnes Kulturhus.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here