Arne Rettedal – Stavangers samfunnsbygger (1926 – 2001)

0

SmiS kommer fremover til å kjøre en serie som forteller om personene som har gitt navn til husene på Universitetet i Stavanger (UiS). Vi starter med hovedbygget og Arne Rettedal.

Av: Eivor Jerpåsen (tekst) & foto (arkiv)

HUSER LEDELSEN: Rektor og flere av de ulike direktørene holder til øverst i dette bygget.

For deg er kanskje navnet «Arne Rettedal» bare knyttet til det store glassbygget på campus. Huset rommer både rektor og direktørene ved Universitetet i Stavanger (UiS). I tillegg er det her mange tilbringer de våkne timene sine frem mot eksamen. Med store lesesaler og auditorier er bygget blitt hovedhuset på Ullandhaug, og det er ikke uten grunn at det bærer navnet Arne Rettedal.

Arne Rettedal var bonde og ingeniør, men først og fremst en av Rogalands fremste politikere.

Bygget Norges oljehovedstad
Han var bonde og ingeniør, men først og fremst en av Rogalands fremste politikere. Arne Rettedal satt som kommunalminister i Kåre Willochs regjering, og ble senere fylkesordfører i Rogaland. I begge stillingene var han med på å bygge Norges oljehovedstad. Han jobbet hardt for at det skulle bli et universitet på Ullandhaug. Det ble det ikke før fire år etter at han døde, men da det nye huset på campus ble åpnet i 2006, ble det døpt med hans navn.

ORDFØRER: Arne Rettedal under sin tid som ordfører i Stavanger. (Foto: Rogaland Fylkeskommune)

En ekte siddis
Rettedal ble født på Madla 25. juli 1926. Her drev han gården han vokste opp på frem til han begynte på Norges tekniske høgskole. I 1957 var han utdannet sivilingeniør og flyttet tilbake til barndomshjemmet. Herfra drev han sitt eget konsultentfirma og var med i Madlas formannskap. Det var starten på en nesten 40 år lang politisk karriere som fikk stor betydning for Stavangers utvikling.

Bekjempet arbeidsledigheten
De politiske vervene hans økte stadig i antall. Først ble han ordfører i Madla kommunestyre. I 1965 satt han i bystyret, deretter satt han som ordfører av Stavanger frem til 1967. Samtidig som han drev sitt eget firma, var han en sentral høyre-politiker i byen som har satt spor etter seg. I 1981 ble han kommunalminister i regjeringen til Kåre Willoch.

Året etter hadde Norge tidenes største antall arbeidsledige etter krigen. 80 000 mennesker stod uten jobb. Dette ble en av Rettedals større utfordringer som politiker. I et intervju med Stavanger Aftenblad fortalte han at tallene skal være nede i 50 000 innen året var omme, et tall han selv satte uten medhold fra resten av partiet. I lang tid var det stort oppstyr rundt Rettedal. Men han stod på sitt, og satte i gang tiltak som skulle redde mange samtidig som det hjalp landets næringsliv. Både midlertidige arbeidsplasser i det offentlige og praksisplasser for unge var Rettedals forslag, og de fungerte.

Arne Rettedal bygde først, og spurte etterpå. Da Aftenbladet spurte om han brøt loven den gangen, var svaret «Vrøvl. Loven var feil».

Lokket Statoil til Stavanger
Han var ordfører i Stavanger da oljebølgen skylte inn over byen, og Arne Rettedal var en viktig faktor for at akkurat hans by ble oljehovedstaden. Det klarte han ved å ta noen innersvinger på kanten av loven, men som fikk ting gjort. Oljemessa skulle arrangeres i Stavanger. Det var viktig at det ble en suksess. Da trengte de en hall i tillegg til Siddishallen, noe det ville bli vanskelig å få tillatelse til. Byggekvoten ble bare på halvparten, men oljemesse skulle det bli.

Hallen skulle derfor være et midlertidig bygg. Arne Rettedal bygde først, og spurte etterpå. Han snodde seg rundt byråkratene ved at veggene skulle fjernes igjen da messa var over. Rettedal fikk bygget sitt, oljemessa ble en suksess og Statoil la hovedkontoret sitt til Stavanger. 20 år etterpå stod de midlertidige veggene der ennå, og Stavanger var blitt oljehovedstaden. Da Aftenbladet spurte om han brøt loven den gangen, var svaret «Vrøvl. Loven var feil».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here