Krim for roman-elskere

0


Tittel: Den tredje jomfru
Forfatter: Fred Vargas
Sjanger: Krim
Utgitt: 2006
Anmeldt av: Ina Midttveit

I Paris blir likene av to menn funnet. De har til felles at de en gang ruvet nesten to meter over bakken, men nå har fått strupen skåret over, samt et sprøytestikk i armen. Adamsberg, leder for kriminalavdelingen som etterforsker mordene, vil ikke ta forklaringen om narkotikahandel for god fisk når det gjelder drapene på de to mennene. Rettsmedisineren finner ut at det er en kvinne på knappe 160 centimeter som har drept dem.

Det trekkes paralleller til en gammel sykepleier som har begått 33 mord i over et halvt århundre. Samtidig blir to kronhjorter funnet drept på grusomt vis i en liten by utenfor hovedstaden. Hjertet på begge hjortene er revet ut og hakket i filler. En grav blir funnet åpnet fire måneder etter begravelsen. Det er en sammenheng mellom disse hendelsene, men etterforskerne sliter med å finne den.

Begynner tregt
Franskmannen Fred Vargas er mannen bak «Den tredje jomfru». Kriminalromanen omhandler Adamsberg, sjefen for en kriminalavdeling i Paris. Adamsberg er ikke noen ledertype, men likevel er han så dyktig at han har ansvar for 27 etterforskere. Disse 27 er alle vidt forskjellige personer med hver sine meninger.

Også katten Nøstet bor på avdelingen. Den er det stikk motsatte av et totemdyr for en politiavdeling: lat og redd. På et tidspunkt lar etterforskerne katten få spore opp en forsvunnet kollega. Nøstet labber 38 kilometer, med politibiler, motorsykler og et helikopter på slep.

Selv etter å ha lest over 400 sider var jeg i tvil om hvem som var hvem, og også hvem som var på hvilken side

Ingen Harry Hole
Alle kriminalromaner med respekt for seg selv har en hovedperson som er en etterforsker. Etterforskeren skal gå sine egne veier, ikke følge ordre, ikke bli likt av sine overordnede, men likevel være ekstremt dyktig til å oppklare kriminalsaker.

Litt som Harry Hole i Jo Nesbøs bøker. Adamsberg en slik etterforsker. Men til forskjell fra Hole så har ikke Adamsberg noe alkoholproblem; den biten står en trofast kollega for. Kollegaen som gjemmer vinflasker under sentralfyren i kjelleren til kriminalavdelingen i Paris.

Mange, mange franske navn
«Den tredje jomfru» er ikke en veldig spennende kriminalroman. Den begynner ganske tregt, og har lange utgreiinger om ting jeg ikke forstår. Boka byr heller ikke på overraskelser som gjør at jeg sitter fjetret med den i hendene. Likevel er Vergas så flink til å beskrive situasjoner og mennesker, at jeg får lyst til å lese videre.

I begynnelsen oppleves ikke de 27 medarbeiderne som noe annet enn lang rekke med navn. Franske, uforståelige navn som det tar tid å lære seg. Selv etter å ha lest over 400 sider var jeg i tvil om hvem som var hvem, og også hvem som var på hvilken side. Underveis blir leseren likevel imidlertid godt kjent med dem alle sammen. Vargas har gjort leksene sine: Vi blir glad i dem.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here