Garantister for suksess

0

Med Postgirobygget på plass kjørte studentkonserten samme prosedyre som tidligere år. Da det hele var over var publikum jaggu fornøyd i år igjen.

Av: Hanne Høyland (tekst) & Lars Kristian Aalgaard (foto)

Med låter som «Idyll», «En solskinnsdag», «Tidløs» og «Bohemen lever» har Postgirobygget i mange år skapt sommeridyll for nordmenn i alle krinkler og kroker. Hvem har vel ikke sittet i fjæra en sommerkveld med bål og allsang av Postgirobygget. Torsdag kveld spilte de opp til fest på studentkonserten, og da klokken nærmet seg ti var storsalen i Folken stappende full av forventningsfulle studenter.

Allsang fra start
De fleste hadde ølbegeret klart i hånden og presset seg fremover mot scenen. Jo nærmere, jo bedre. Da Postgirobygget entret scenen skrek publikum av full hals, endelig var det de ventet på her. Den første låten var en av de mindre kjente låtene. Noen sang med mens andre holdt seg til dans. Det var ikke før «Under isen» kom på at allsangen tok av for første gang. Tipper publikum kunne sunget «under isen, hvem er under isen?» i en halv time om de fikk lov. Dette var en tekst de kunne. Det utnyttet bandet godt og dro sangen ut og var aktive til å involvere publikum.

Videre ble det spilt en fin blanding av hitlåter og litt mindre kjente sanger. Det var tydelig hva som fanget publikum. Da de mindre kjente sangene ble spilt var tilskuerne noe urolige og beveget seg en del, skaffet seg påfyll i ølbegeret og tok tissepause. Med en gang en mer kjent låt kom på stivnet massen opp og alle sang for full hals, mens de hoppet så gulvet ristet og ølen hoppet ut av glassene.

Magisk stemning
Stemningen bygget seg sakte men sikkert opp til klimaks. Under avslutningen av konserten var stemningen magisk. Da spilte de «En solskinnsdag» og «Idyll» med kraftig allsang. De hadde egentlig ikke trengt å synge selv, for volumet var overdøvende høyt når 700 stykk sang på likt. Da sangen var over gikk de av scenene. Alle ville ha mer og mer fikk de. Postgirobygget entret scenen for siste gang og avsluttet med «Stygge lille trine» og «Et barn av regnbuen», sistnevne en barnevise skrevet av Lillebjørn Nilsen. Ironisk nok sto alle og gauket med for full hals til denne også. Tipper en del barndomsminner strømmet frem da denne ble spilt.

Kort oppsummert var dette en kveld folk vil ha med seg i lang tid. Det er sjeldent du er på konsert, hvor alle kan synge med på så mange sanger. Dette skaper en helt egen stemning som gjør kvelden komplett. Gaven fra studenter til studenter var absolutt en suksess i år som i fjor.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.