Millioner til formidling

0

Alle UiS-ansatte som registrerer at de har latt seg intervjue i media, selv skriver innlegg i aviser, holder foredrag eller lager lærebøker, vil nå få til sammen to millioner kroner fra Universitetet i Stavanger. UiS er det andre universitetet i landet som velger å belønne sine ansatte for formidling.

Av: Trine Barka Højmark & Kai Morten Bjorheim (foto)

PENGER FOR BØKER: Universitetet i Stavanger vil nå gi to millioner kroner til blant annet publisering av lærebøker, gjennom premiering av formidling.

Ifølge Universitets- og høyskoleloven har utdanningsinstitusjonene tre hovedoppgaver. De skal forske, utdanne og sist, men ikke minst: formidle. Formidle vil si å spre kunnskapen sin og resultatene en får innen forskning. Universitetet i Stavanger (UiS) blir nå det andre universitetet i landet som velger å belønne formidling, og har i år satt av to millioner kroner til ordningen. Hver formidlingsaktivitet fra de ansatte som registreres i en database får belønning. Det instituttet som har flest registreringer av formidlingsvirksomhet gjennom året, får mest penger.
– Dette gjør vi fordi vi mener at formidling er en viktig aktivitet. Vi vil motivere våre ansatte til å formidle sin forskning og ta del i fag- og samfunnsdebatten, sier Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør ved UiS.
Forskning og utdanning er allerede belønnet gjennom det resultatbaserte finansieringssystemet. Selnes er glad for at den tredje hovedaktiviteten til universitetet også får en form for premiering.
– Som den andre institusjonen i landet innfører vi nå belønning av formidling. Selv om dette ikke er gjort nasjonalt, vil vi ha det lokalt, sier Selnes.

Suksess i sør
Universitetet i Agder (UiA) innførte denne ordningen i 2009, og har ikke opplevd annet enn suksess.
– Det vi måler er antall presseoppslag, og det har gått betydelig opp siden vi innførte belønning. Det er minst ukentlig en kronikk fra en ansatt ved UiA i lokalavisene, forteller Kjell Tybring Andresen, leder i Formidlingsavdelingen ved UiA.
Han forklarer at før belønningssystemene for formidling ble innført, var ikke de ansatte like aktive i media.
– Det er stimulerende for de ansatte at vi også ser denne typen virksomhet, sier Tybring Andresen.
Agder har satt av en litt større sum til formidlingen enn UiS – 2,5 millioner. Selnes forteller at UiS langt på vei har kopiert systemet Agder bruker.

Hvis ikke fagfolk deltar i den offentlige debatt, vil sentrale problemstillinger tildekkes av allmennspråket. – Per Dahl, førsteamanuensis ved UiS.

Doblet aktivitet
UiS valgte å la ordningen gjelde fra og med 2010. Det betyr at instituttene med flest registrerte formidlinger i fjor allerede kan nyte godt av midlene som er satt av. Det ble tidlig kjent internt på UiS at det var planer om å innføre dette, og Selnes kan fortelle at registreringen av formidlingsvirksomhet økte med hele 45 prosent fra 2009 til 2010.
– Det er grunn til å tro at flere har registrert mer, ettersom de visste at det ville bli belønnet.
Tidligere har kanskje ikke alle vært like motiverte til å registrere formidlingsvirksomheten, fordi det ikke var noen intensiver for det, sier strategi- og kommunikasjonsdirektøren.
De ansatte registrerer selv sin formidlingsvirksomhet i en forskningsdatabase, og Selnes tror ikke alle er like flinke til å registrere.
– Vi tror det fortsatt er en del underrapportering, sier hun.

Får ikke til nasjonalt
Det har lenge blitt diskutert hvorvidt en skal innføre dette systemet eller ikke. To arbeidsgrupper har sett på dette nasjonalt og anbefalt det. Likevel har det ikke blitt innført. Hovedproblemet med denne premieringen er hva som skal telles med og ikke, og hvordan de ulike måtene å formidle på skal dokumenteres. På UiS får de ansatte belønning for blant annet intervju i media, kronikker, foredrag, konserter og lærebøker. Alle typene formidling teller likt. Førsteamanuensis ved Institutt for musikk og dans, Per Dahl, har vært med på å utvikle tellekantsystemer for vitenskapelig produksjon. Han synes UiS sitt initiativ er bra.
– Det har ikke vært en anerkjennelse av de som formidler tidligere. Jeg synes det er flott at UiS tar opp denne tråden, sier Dahl, men vil understreke at ingen tellekantsystemer er riktige og en må se hvordan dette utvikler seg.
– Publisering er et mål en kan forholde seg til, men det kan være store forskjeller fra fakultet til fakultet. Noen steder kan det være en sentral del av arbeidet å publisere lærebøker, hos andre er det ikke det, sier Dahl.
Han mener det er umulig å lage et system som dekker alle typer formidling.

Vi vil motivere våre ansatte til å formidle sin forskning og ta del i fag- og samfunnsdebatten. –  Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør.

Avsluttet i Oslo
For noen år tilbake var det en liknende ordning ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor de ansatte kunne søke om midler i en felles formidlingspott. Selv om dette ga gode resultater, ble ordningen stanset.
– Belønning av formidling er vanskelig å gi ved et universitet som UiO da det er så heterogent, og formidling arter seg på så ulikt vis på de forskjellige fakultetene, sier prorektor ved UiO, Inga Bostad.
Hun forteller at universitetet ikke har noen umiddelbare planer om å innføre et system for å belønne formidling. Bostad tror ikke de ansatte trenger det som motivasjon.
– Vi tror at formidlingen vil styrkes av seg selv i perioden som kommer. Nye nettsider på UiO, markedsføring av det nye nettleksikonet og våre egne tilbakemeldinger til de som formidler godt, vil føre til mer synliggjøring gjennom formidling, sier hun.

Tok saken i egne hender
Grunnen til at UiA valgte å innføre systemet, var nettopp fordi det ikke ble gjort noe med dette sentralt.
– Det har vært to nasjonale initiativ som har sett på en fellesordning for hele landet. Begge disse har havarert. Ikke på grunn av Kunnskapsdepartementet (KD), men fordi det ikke har oppnådd nok støtte i fagmiljøene. Vår tidligere viserektor tok initiativet til å ta paragraf 1 i universitets- og høgskoleloven alvorlig, sier Tybring Andresen.
Dahl ved Institutt for musikk og dans ved UiS mener det er to hovedårsaker til at det er viktig at ansatte deltar i den offentlige debatt.
– Det ene er at ansatte skal være oppdatert på det siste på forskningsfronten. Nye resultater må formidles videre, hvis det er av betydning for allmennheten. Det andre er at hvis ikke fagfolk deltar i debatten så vil sentrale problemstillinger tildekkes av allmennspråket. Fagfolkene må bidra til å skape nyansering, mener Dahl.

 

Formidling

• Universitets- og høyskoleloven slår fast at alle universiteter og høyskoler skal «bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.» Ifølge paragraf 1 skal universiteter og høyskoler tilby høyere utdanning, utføre forskning og formidle kunnskap.
• UiS skal hvert år sette av penger som skal fungere som en belønning av formidling. Pengene fordeles på instituttene.
• UiA var det første universitetet som innførte premiering av formidling – i 2009. UiS blir nå det andre i landet som har denne ordningen.
• To arbeidsgrupper har sett på muligheter for å innføre dette på landsbasis – men det har ikke møtt nok støtte fra fagmiljøene.
• Ansatte på UiS får belønning for blant annet kronikker, intervjuer i mediene, produksjon av fag- og lærebøker, foredrag, konserter og debattinnlegg i tidsskrifter. Alle former for formidling teller likt.
• Ansatte registrerer selv det de formidler i en database.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here