Øl-spalten: Nå drikkes julen inn

Nå drikkes julen inn 

Har du husket å brygge øl til jul? Ikke det? Hadde vi levd i Vikingtiden hadde du risikert strenge bøter hvis du skulle glemme å brygge juleølet ett år. Så viktig var juleølet for julefeiringen, at du kunne risikere å bli fratatt alt du eide og attpåtil bli landsforvist hvis du ikke brygget øl til jul! Betydningen av juleølet i julefeiringen var så sterk at man på denne tiden ikke feiret jul, man «drakk jul» eller «jol» som var det gamle norrøne ordet for jul.  

Tekst: Ingrid Cristina Hess  Foto: Lisa Ravna Rørmoen 

Jol til ju  

Jol var opprinnelig en gammel hedensk høytid som ble feiret over hele Nord-Europa mellom desember og januar. Ølbrygging var kanskje den viktigste delen av denne høytiden og det er herfra uttrykket «å drikke jol» stammer fra. Så viktig var juleølet for julefeiringen at det var knyttet strenge lover og regler til hele brygge-prosessen som skulle sørge for at ølet ble godt. Godt øl var i denne tiden synonymt med sterkt øl; ifølge Ørnulf Hodne i boka «Jul i Norge» skulle ølet være så sterkt at når den tredje drakk skulle den første synge. 

Bryggingen skulle starte ikke mer enn to uker før jul, i voksende måne og flo sjø, og det skulle brygges øl av like mye malt som kona og mannen på gården veide til sammen. Ølen måtte også våkes over om natten og når gjæret ble tilsatt i ølens sluttfase skulle det skrikes av lungenes beste kapasitet. Dette var gjerne noe man inviterte naboer og venner til, for det var allment kjent at jo høyere det ble skreket, jo sterkere ble ølet. De første slantene som rant av karet skulle skvettes rundt husveggene slik at vetter og nisser fikk sin del og dermed lot resten være i fred.  

Med kristendommen kom nye skikker og det ble forsøkt innført nye tradisjoner. Over store deler av Nord Europa var dette vellykket, men her oppe i nord ble til slutt jol om til jul og ikke Kristmesse (Christmas), og de gamle hedenske skikkene ble omdøpt i kristendommens navn, men forble like sentrale og høytidelige. Under Kong Håkon “Den Gode” ble det blant annet lovpålagt at julen skulle feires samtidig med den kristne feiringen og ikke midvintersnatt som hadde vært vanlig frem til da. Den tradisjonelle skålen til Odin og Frøy erstattet med en velsignelse av ølet av både husbonde og husfrue for et godt og fredelig år. De nye skikkene ble etter hvert lovfestet i Gulatingsloven.  

Helge Andre Hafstad, populært kalt Haffy, er medeier og drikkeansvarlig på På Kornet i Holmegata. Han forteller at juleøl er svært populært også i dag. Han sier at samfunnet har vært gjennom en øl-revolusjon som nå er vunnet – vanlige folk bryr seg om god øl og bryggeriene kan derfor eksperimentere mer enn før med forskjellige typer øl. Dette gjelder også juleøl. Vi er jo vant med den tunge og sterke juleølen, brygget etter gamle tradisjonelle oppskrifter. I dag er det derimot aksept for de nye retningene – hvor både surøl og IPA kan gli inn blant annen juleøl.  

Vi går altså spennende tider i møte! Fargegata hadde sitt julebryggslipp tidlig i november og Haffy lover juleøl på tapp også hos På Kornet. Ta deg en pause fra eksamenslesing og test ut noen av julebryggene du også!  

Posted in Spalter, Øl-spalten and tagged , , , , , , , .

3 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.