– Den som holder pennen skaper historie

I en tid hvor kvinner er objekter uten meninger, er det få ting de har krav på: sitt liv, sine klær, sin integritet og seksualitet.

Tekst: Tollef Jacobsen

Coletteer en amerikansk-britisk biografidramafilm om den franske forfatteren og mimeren Sidoine-Gabrielle Colette (1873 – 1954). Den har norgespremiere 30. november, og er fantastisk å se i kjølvannet av eksamenstiden. Filmen er skapt av den engelske regissøren Wash Westmoreland, og kommer til å sette sitt spor på dramasjangeren dette halvåret.

Filmen omhandler landsbyjenten Colette (Keira Knightley) som blir gift med forfatteren Willy (Dominic West). Handlingen går fra 1893 til 1905, og tar for seg hennes år i ekteskap med Willy, som er fjorten år eldre enn henne selv. Ekteskapet deres er konstant preget av økonomiske problemer, og det er Colettes litteraturevner som redder dem. Bøkene om Claudineslår gjennom med et brak, og Colette ender til slutt i flere seksuelle forhold med kvinner. Willy støtter lystene hennes, men bare for å kunne gå til sengs med kvinnene selv. Colettes sexliv ender i Claudine-bøkene.

Filmens stemning går fra befriende utfoldelse til det hjerteskjærende. I det ene øyeblikket feirer Colette sin suksess og lever strålende, det neste blir hun sperret inne for å bli tvunget til å skrive. I løpet av de 12 årene filmen utspiller seg, føler vi og ser at den en gang så uskyldige og naive 20-åringen fra Yonne, har blitt en selvsikker og sterk kvinne.

Altfor mange moderne filmer med kvinnelige hovedroller gjør karakterene til «perfekte» roller, som plutselig har noen feil de ikke kan komme over. Westmoreland har klart å utarbeide en karakter som virker tredimensjonal: du føler med henne, og ønsker henne godt. Slike filmer er verdt å se, uansett hva din filmsmak er. Du blir dratt inn i handlingen og ønsker å kunne bryte inn og stoppe de vonde scenene.

Et sexliv mellom to likekjønnede har opp gjennom historien vært mer straffbart og stigmatisert ovenfor menn enn for kvinner. Men allikevel føles det som Colettetar dette temaet litt for lett, som om det var «helt normalt» at to kvinner hadde et seksuelt forhold tidlig 1900-tallet. Dette kan være fordi Westmoreland også er en del av LHBTI+ og derfor gjør filmen til sitt bidrag i denne rettferdighet- og likestillingskampen. Men en kommer ikke unna det faktum at homoseksuelle har blitt sett ned på og undertrykket helt siden vikingtiden her til lands. Med dette mener jeg at Colettes kjærlighetsforhold virker altfor åpent, og at de burde være mer lukket – ettersom slike skandaler ofte ble dysset ned.

Denne åpenheten fører også til problemer senere i filmen, som i utgangspunktet har grobunn i Willys grådighet og ønske om å melke Claudine-gruven Colette har utvunnet. Mens Colette og en venninne opptrer på Moulin Rouge, utbryter det et basketak på grunn av hennes legning og holdning til den. Colette nekter allikevel å gi opp sin største lidenskap siden forfatterskapet, og begynner på en reise som forteller hvem hun er og hva hun vil.

Med én gang filmen begynner å snurre, tenker man øyeblikkelig at Keira Knightley er altfor gammel til å spille Colette! Men samtidig som filmens år går og Colette vokser, føler man at Knightley vokser sammen med den. Det skal også merkes at Willys skuespiller var 16 år eldre enn Knightley, så der har Westmoreland gjort det bra. Han har deirmot ikke gjort det like bra med starten. Fram til jeg så Knightley innta rollen som en voksen, moden kvinne – og handlingen tar seg til – følte jeg at Colette hadde dramasjangerens «filmformular» spikret inn.

Om en kjenner til historien om Colette eller ikke, blir du forbauset uansett. Da jeg gikk inn i kinosalen visste jeg bare at Colette var en fransk kunstner og ulykkelig gift. Idet hun «kom ut» for mannen sin, satt jeg og lurte på om hun sa det bare for å erte ham – men nei! Colette var en fransk biseksuell kunstner!

Karakter: 5

 PS: Hvis du forteller folk at du skal se filmen Colette, vær forberedt på å forklare at du ikke skal se en film om den norske forfatteren Camilla Collett (jeg fikk det spørsmålet flere ganger)

Posted in Filmanmeldelser, Kultur and tagged , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.