Kommentar: Skoleuniform – ja takk!

Kommentar: Skoleuniform – ja takk!

Debatten om skoleuniform ligger desverre død i den norske bevisstheten og jeg mener tematikken burde graves opp og se dagens lys. Skoleuniformen burde bli introdusert til både barn og ungdom i grunnskolen.  

Tekst: Bror Moegster   Foto: Illustrasjonsbilde

Det enkleste er å begynne med et sentralt argument motstanderne av skoleuniform ofte hevder, nemlig at skoleuniform strider mot personlig frihet. En frihet som i lang tid har stått sentralt i det norske og vestlige verdisystemet. Mer presist, vår kjærlighet for individualisme og evnen til å forme sin egen identitet i en yngre alder.

Motstandere av skoleuniform mener at offentlige myndigheter ikke burde kunne diktere hvilke antrekk barn og unge kler seg i. Barn og unge trenger å kunne få vise frem sin individualitet. Samtidig  anerkjenner vi nødvendigheten av å kle enkelte offentlige tjenestepersoner i uniform, slik som politiet, helsevesenet, rettsvesenet og militæret. Årsaken til behovet for uniform er offentlig gjenkjennelse selvfølgelig, men også behovet for å synlig nøytralisere og skjule offentlige tjenestemenns personlige verdigrunnlag. Deres religiøse tro og politiske oppfatninger ville forstyrret og potensielt vært et hinder for utøvelsen av deres arbeid.

Jeg mener at det vil være et gode for barn og spesielt ungdom, og kunne unngå presset med å måtte skape sin ytre identitet hver dag.  Det vil være en personlig frihet å få slippe motepress og statusjag når barn og unge kler på seg. På skolen vil skoleuniformen bidra til at eleven møtes med åpent sinn av lærer og medelever. I tillegg er det slik at elever mellom 1. og  10 klasse i liten grad er i stand til å uttrykke egen individualitet, fri for mor og fars sosioøkonomiske situasjon. Unge i dag er også utsatt for sterk påvirkning fra ulikt hold blant annet fra klesindustrien, populærkultur og kjendiskulturen.  Både en seksualisert klesstil og en religiøs tildekking i den aldersgruppen fremmer en uønsket utvikling i skolen. Dette skaper en falsk følelse av identitet.

Med skoleuniform er ikke barna nettopp fri til å være seg selv helt og holdent? Fri til å jage indre verdier, snarere enn å være med på å dyrke frem en overflatisk, dømmende og potensielt ødeleggende kultur. En ukomfortabel sannhet er at mennesker tiltrekkes av andre som ligner på dem selv, inkludert deres klesstil. Vi burde som et samfunn prøve skape samhold blant barna i klassen og skolen, skoleuniform ville hjulpet oss langt på vei mot dette idealet. Men folk som er bekymret over at barna ikke får mulighete til å forme sin unike stil kan ta det helt med ro. Det er fullt mulig å forme sin “identitet” gjennom klesstil når skolen er ferdig for dagen og i helgene.

Det politiske landskapet

I et politisk perspektiv har ikke noen av de store politiske partiene på venstre-høyre aksen noen sterke motsigelser mot uniform i skolen. På høyresiden finner vi synspunkter der orden, struktur og læringsmiljø blir verdsatt. På venstre siden er kollektivisme og egalitarisme sterke grunnpilarer for deres ideologiske retning, noe som også samsvarer med skoleuniform. Begge sidene av den politiske aksen har i prinsipp mange grunner til å være enig om uniformering. Det er anarkister og liberalister som er mest negative til ideen skoleuniform. Det som ligger bak denne motforestillingen er troen på fritt valg, at man som tenkende individer må kunne velge selv hvordan man kler seg, og gjennom dette uttrykker seg. Derimot er det ikke lov å gå naken til skolen eller bære nazi symboler.

De aller fleste, med unntak av de mest ekstreme liberalister, er enige i at det må eksistere noen restriksjoner. Hvis man aksepterte prinsippet om en viss “kles-standard”, så ville debatten handlet mer om hvor langt vi skal gå og hvor vi skal sette grensen.

Kalde vintre og varme sommere

Mange vil peke på det norske klimaet som et hinder for skoleuniform, og det er sant at Norge kommer til å ha det mer krevende i forhold til andre land som f.eks i Sør Europa hvor klimaet er mer stabilt. Men det finnes land med mer variert klima som har skoleuniform, blant annet Storbritannia og Japan. Det må være en viss pragmatisme i denne debatten. Som for eksempel skoleuniform inne, men valgfritt ute. Eller at visse tider på året så blir restriksjonene lettet sånn at man kan tilpasse seg klimaet i norge. Dette er detaljer som kan utredes etter at man aksepterer premisset om skoleuniform. Det er greit å være uenig ut i fra andre prioriteringer innen skolepolitikk. Den norske skole er ikke perfekt og har mye som kan forbedres. Å vente med skoleuniform, uten å være imot premisset, er selvfølgelig okei.

Logistikken for utforming og utføring av denne politikken er selvfølgelig viktig, men burde ikke bli tatt med som et sentralt argument for eller imot. Det er viktig å holde debatten universal og prinsippbasert. Jeg mener at man burde forme politikk ut fra ideologiske perspektiver og deretter være pragmatisk med tanke på introduksjon og gjennomførsel av en slik politikk.

Veien til et bedre læringsmiljø

Om skoleuniform gir elevene bedre akademiske resultater er også viktig tema. Hvis vi ser på eksempler rundt omkring verden finner vi ikke mye som tilsier at uniform gir noe nevneverdige fordeler. Land som Sør-Korea og Japan har skoleuniform og viser til et meget bra utdanningssystemet, men vi har også Finland som rangerer høyt på internasjonale prøver og som ikke bruker uniform i skolen.

Det finnes også mange underliggende positive, men ikke essensielle, argumenter for skoleuniform. Barn som opplever press i sosiale sirkler, trenger ikke lenger å bekymre seg for antrekket. Foreldre trenger heller ikke å bekymre seg over barnas motepress. Uniformering i skolen kommer dessuten til å skape et mer egalitært skolemiljø som mange, inkludert meg selv, mener er et ønskelig ideal.

Skoleuniform bidrar til et felleskap som velferdssamfunnet vårt trenger nå og i fremtiden, være seg rik eller fattig og uavhengig av kulturell bakgrunn og livssyn.

 

Posted in Nyheter and tagged , , , , , .

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.