Leder: – Gjennom å gjøre dette, knyttet jeg enda flere vennskap

Leder: – Gjennom å gjøre dette, knyttet jeg enda flere vennskap

Av: Pia Vinningland 

Da jeg fullførte videregående skole for tre år siden, hadde jeg ingen anelse om hva jeg gikk til. Jeg skulle studere. Jeg skulle bli journalist. Det var hele planen.  

Jeg hadde aldri hørt om fadderuken, studentorganisasjoner eller noe særlig om engasjertmiljøet. Ikke mer enn hva amerikanske filmer hadde vist meg, noe jeg ikke så på som realistisk. 

Gjennom noen google-søk våren før, fant jeg ut at Studentmediene i Stavanger eksisterte. Og med det bestemte jeg meg for å søke meg inn til journalistikkstudiet ved Universitetet i Stavanger. Planen min endret seg. Nå skulle jeg studere og jobbe for dem ved siden av. Jeg sendte til og med en mail, før jeg kom inn på studiet, for å høre hvordan man kunne jobbe for studentmediene. 

Høsten 2015 begynte jeg som bidragsyter i SmiS samtidig som jeg begynte på studiet. Etterhvert ble jeg spurt om å skrive en egen spalte. Da var ikke SmiS noe jeg gjorde for å skape et nettverk, det var mer for erfaringens skyld. 

Vinteren nærmet seg. SmiS lyste ut to stillinger som grafiske designere.  ”Jeg er jo egentlig ganske god i grafisk design” tenkte jeg, og sendte optimistisk inn en søknad. Helt sikker på at jeg ikke var kvalifisert nok, men jeg måtte ta sjansen. Jeg var god nok, og vel så det.  

Jobben var min, og i ett år møtte jeg opp en helg i måneden på den blå, gamle, støvete brakka. Også kalt Paviljong 9. En helg i måneden, ti ganger i året, utformet jeg kulturdelen av avisen.  

Da fikk jeg endelig noen nære relasjoner i Stavanger. Jeg var nemlig ikke med under fadderuka da jeg startet, og derfor hadde det hittil vært vanskelig å finne ”min plass”. Det å engasjere meg hjalp meg rett og slett med å bli mer sosial. Jeg ble med på arrangementer, og engasjerte meg etter hvert enda mer i SmiS. Gjennom å gjøre dette, knyttet jeg enda flere vennskap. 

Jeg måtte slutte i jobben da jeg gikk ut i praksis i forbindelse med studiet mitt. Da la SmiS om fra å være en avis, til å bli et magasin. Jeg visste at jeg skulle tilbake til studentmediene så snart jeg var ferdig, det var jo tross alt der jeg hadde de beste minnene i studietiden hittil. 

Stillingen som ansvarlig redaktør ble lyst ut. Jeg søkte – og fikk jobben. Jeg tok over juni i fjor. Den gang kunne jeg ikke se for meg hva året foran meg hadde å by på.  

Jeg har på grunn av engasjementet mitt fått en stor bukett venner. Jeg fikk bedre karakterer. Jeg fikk mye erfaring. Jeg har knyttet et utrolig nettverk i byen. Jeg fikk oppleve engasjertmiljøet på ordentlig. Jeg utviklet meg både faglig og som person. Men viktigst av alt – jeg fikk minner jeg aldri ville vært foruten. 

Og nå er min tid i studentmediene altså over. Jeg kommer aldri til å angre på at jeg takket ja til stillingen som ansvarlig redaktør, fordi den har gitt meg så mye. Men nå er det på tide å gi stafettpinnen videre, slik at også andre kan få muligheten til å utvikle både seg selv og SmiS.  

Posted in Leder, Meninger and tagged , , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.