Tester byen: Cementen 

Tester byen: Cementen 

Av Joachim Voll 

Det sies at både Morten Abel og Pia Tjelta har frekventert Cementen. Jeg mistenker at dette var før min tid. Men kanskje du spotter Kristoffer Joner hvis du er heldig.  

”Alkoholbruk og kulturmisbruk siden 1990”. Slik beskriver Cementen seg selv på sin hjemmeside. En tilsynelatende gjennomrustet og antikk sementmikser, hengende faretruende over inngangspartiet i Strandkaien 24, signaliserer at du har kommet til rett sted. Det anbefales å ha et godt øye med denne om du er ute på røykepause, slik at det ikke er du som får den i hodet når den omsider faller ned. 

Køen er fraværende denne fredagen, så vi er inne på et blunk. Skjønt, du er egentlig ikke inne helt enda. En dunkelt belyst trappesjakt er det første som møter deg innenfor Cementens dører, og eimen av høy og hestepiss er påfallende. Noe som for øvrig aldri slutter å fascinere meg, for det kan jo umulig ha vært hester her inne på minst 50 år? Heldigvis er det bare ett sett med trapper opp til andre etasje før du omsider er inne på et av Stavangers mest klassiske hipstervannhull. 

Selve lokalet er utformet omtrent som en hestesko, med en dør som skiller de to seksjonene av utestedet. Loungen, som er det første som møter deg når du ankommer via trappa, er bekledd med bokhyller, sittegrupper og en bar. Det er shabby chic, lukter som gamle bokbind og størknet øl. På den ene veggen ved vinduet henger det en filmplakat fra filmen Mongoland. Kanskje den mest stavangerske filmen du noen gang vil se. Siden du sannsynligvis ikke kommer til å spotte Pia Tjelta i baren, kan du heller ta en titt på denne plakaten. Her finner du henne nemlig hver kveld. 

Denne kvelden er det relativt rolig i loungen, men vær obs på at Cementen ofte fylles opp til full kapasitet. Vi henter noen forfriskninger i baren og setter oss ned for å studere de mange rare og kule folkene som vanker her inne. Gjennomsnittsalderen på klientellet ligger på midten av 20-tallet et sted, men du ser flere i tredve-førtiårsalderen også. Det er her på Cementen du finner de misforståtte kunstnerne. De som har instagramprofiler fulle av rosa origami-vaginaer og ubarberte armhule-selfier. Her finnes folk med rare briller og enda rarere bukser. Cementen er ikke stedet hvor du får bank fordi du er skeiv eller alternativ. 

Bassen dunker monotont fra den andre siden av døra til venstre for baren. Formen har blitt småfin, så vi rusler bort og beveger oss inn i den supertrange gangen som huser brorparten av lokalets toalettfasiliteter. Vær obs på ekstremt overdimensjonerte dørterskler, det er lett å gå på trynet her. Det er ekstra trangt fordi den konsekvent lange dokøen til damene blokkerer den eneste gjennomfartsåren inn til dansehallen. Det er dette som er lokalets andre seksjon. Selve rommet er kompakt, men det er svært høyt under taket, som en gammel maskinhall. Det som må være byens største discokule pryder taket og kaster flekker av lys i alle retninger. I dag er det ”Tekno-Fredag” og kveldens DJer serverer tung og dyp house.  

”Denne musikken er virkelig er med på å ”sementere” de industrielle omgivelsene” slo jeg fast, og følte meg svært fornøyd med meg selv. Jeg fikk beskjed av mine venner om å holde kjeft og kjøpe en øl. 

Dansegulvet på Cementen er intimt, men koselig. Her finnes også lokalets andre bar, men hold jævlig godt på vodka-redbullen din, for baren er lokalisert omtrent fem centimeter fra selve dansegulvet. Det sier seg selv at du må skrike ganske høyt i dine forsøk i å kommunisere med bartenderne. Til vanlig går det tungt i klassisk disko inne i Cementens dansehall, men med kveldens industrielle house-musikk vandrer fantasien min til Berlin. Det eneste som mangler er egentlig bare latex-kostymene og fri sex i gangene. Men jeg har jo egentlig aldri vært i Berlin, så hva vet jeg? 

Når vi har danset fra oss, trekker vi oss opp på det lille galleriet over dansegulvet. Her oppe finnes et begrenset utvalgt av stoler og bord, sammen med DJ-boothen helt oppe til venstre. I motsetning til på Checkpoint Charlie, hvor DJ’en er barrikadert inne i det som ser ut som et overdimensjonert haibur, sitter DJ’ene på Cementen nesten helt ute i det åpne. Det betyr riktignok ikke at de har mer lyst til å høre på sangforespørslene dine mens du søler øl på miksebordet deres. 

Etter litt for mange halvlitere og vodka-redbull er det omsider på tide å dra hjem. Denne gangen var det frivillig, men vær obs på at Cementen er et av de stedene i byen som har absolutt lavest terskel for å hive deg ut for å være ”overstadig”. Ofte skal det ikke mer til enn å snuble i den jævla høye dørterskelen i dokøen. Da er det over og ut. 

Vurdering 

Positivt: Kule hippe folk, kul musikk, bra konsept, hyggelige bartendere. 

Negativt: Folk står som sild i tønne hvis fullt, litt kronglete lokale, mye dokø. 

Spandering: ”Eg e mann, så vett da faen eg” – Joachim. 

Åpningstider: Mandag til Søndag: 22.00 til 03.00. 

Inngang: Gratis, med unntak av Tekno Fredag og andre arrangementer. Studentrabatt ved cover. 

Aldersgrense: 20 år. 

Øl: ”Eg huske faensje ein drid” – Joachim. 

Karakter: B + 

 

Posted in Spalter, Tester byen and tagged , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.