Filmanmeldelse: Isle of the dogs

Filmanmeldelse: Isle Of Dogs

Tekst: Ida Bratlien

Norgespremiere: Fredag 27.04.2018

Aldersgrense: 9 år

Lengde: 1 t 41 min

Animasjon/eventyr/komedie

Regi: Wes Anderson

Manus: Wes Anderson

Produsent: Wes Anderson, Steven Rales, Scott Rudin, Jeremy Dawson

Skuespillere: Liev Schreiber, Edward Norton, Bill Murray, Bob Balaban, Jeff Goldblum, Bryan Cranston, Scarlett Johansson

Nasjonalitet: USA

Språk: Engelsk/japansk

Produksjonsår: 2018

Produksjonsselskap: American Empirical c/o United Talent Agency, Indian Paintbrush

Distribusjon: Twentieth Century Fox Norway

Fra skaperen av ”Fantastic Mr. Fox” (2009) og ”The Grand Budapest Hotel” (2014), har Wes Anderson nok en gang imponert med hans nyeste kreasjon ”Isle Of Dogs” (2018). Filmen har premiere i Norge fredag 27. april, og om man har lyst på en annerledes filmopplevelse, er dette en film for deg.

Isle Of Dogs” utspiller seg i byen Magasaki City, som befinner seg i Japan. Byen er ledet av en korrupt borgermester som hater hunder, og han har på det grunnlaget forvist alle hundene i byen til naboøya der de dumper byens søppel.

Etter en alvorlig togulykke blir hovedpersonen, Atari, hardt skadet. Foreldrene hans blir drept, og han blir derfor adoptert av den onde borgermesteren. Mens han ligger på sykehuset med skader, får Atari en hund med navn Spots (Liev Schreiber). Dette for å være hans trofaste hjelper, og bestevenn. Tre år senere, når borgermesteren forviser alle hundene i byen, tar 12 år gamle Atari saken i egne hender. For å prøve å bli gjenforent med Spots, flyr han på egenhånd til øya. Flyturen ender med en krasjlanding, og Atari blir raskt oppdaget av en flokk hunder: Løshunden Chef (Bryan Cranston), og de fire mer husvante hundene Rex (Edward Norton), Boss (Bill Murray), Duke (Jeff Goldblum) og King (Bob Balaban). Her hvor Chef er hovedkarakteren. Sammen utgir Atari og hundene seg på en reise som utvikler seg til litt av et eventyr. På jakt etter Spots får Chef, den mest skeptiske av hundene til mennesker, et vennskap med Atari. Sammen skal de klare alt.

Filmen er nydelig animert, og er laget via ”stop-motion”. Det ble laget rundt 1000 dukker til produksjonen, som fra frame til frame ble flyttet litt og litt for å skape bevegelse. Samme stil og produksjonsmåte som Flåklypa filmene her i Norge. Dette gir en håndlaget effekt, og skiller seg ut fra annen animasjon vi er vant med. Filmen er visuelt helt nydelig, og veldig godt gjennomført. Den er veldig detaljert, og utspiller seg som sagt i Japan, som gir nydelige bilder og gjenspeiler en kultur man får lyst til å lære mer om.

Filmen fremstilles som ganske stille, men det er mye dialog, og av og til musikk. Hundene snakker engelsk, men som de opplyser i filmen, snakker de egentlig hundespråk. Atari og de andre japanske i filmen snakker japansk, ofte uten tekst. Det er derimot ikke et problem, siden de ofte blir oversatt via en reporter som følger det pågående valget i filmen om ny borgermester. Musikken er veldig passende, og kan til tider minne om en god blanding av japansk tradisjonell musikk og toner som minner om musikken som ble brukt i ”Django Unchained” (Tarantino, 2012). Med andre ord veldig fengende og kul musikk.

Magasaki City inkluderer kun katter, og har helt glemt menneskets beste venn. Filmen handler om å bekjempe de onde korrupte maktene, og redde de forviste hundene tilbake til byen de hører hjemme. Dette ved hjelp av hardt arbeid og gode vennskap. Filmen spiller mye på humor, og utnytter hundenes originale- og menneskelige egenskaper. Blant humoren, finner vi også ekte og seriøs drama, hvor man blir dratt inn i en rørende historie om forholdet mellom hund og menneske.

Jeg anbefaler denne filmen på det sterkeste, og ”Isle Of Dogs” er en film man virkelig burde ta seg tid til å se. Den er ikke bare visuelt fin og veldig godt gjennomført, den fører også en bra historie som vekker gode følelser som både latter og kanskje noen tårer.

Posted in Filmanmeldelser, Kultur.

One Comment

  1. Den filmen er helt fantastisk. Alle burde se den. Og nei, selv om den har aldersgrense 9 år er det ikke en barnefilm, selv om den fungerer fint som det ôg. Wes Anderson er [sett inn superlativer her].

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *