– Planeten har det ikke bra, den har feber 

Lærerportrett: – Planeten har det ikke bra, den har feber 

 Siddisen med solcellepanel på hytta, el-bil i byen og litt for mange flyturer. 

Tekst: Christine Andersen Johnsen Foto: Pia Vinningland 

Foreleser og førsteamanuensis Marianne Nitter startet sin karriere som meteorolog på Meteorologisk Institutt i Bergen. Hun er siddis og har igjen slått seg ned i hjembyen, men tenker fremdeles på Bergen som byen med stor B. 

Meteorologkarrieren startet hun på 90-tallet. En kort, men innholdsrik tid. I halvannet år regnet hun ut hvordan været og klimaet ville utfolde seg ved oljeplattformene på norsk sokkel. 

– Det var veldig skummelt, faktisk. Der handlet det jo direkte om menneskers sikkerhet. Hvis vi meldte at det var veldig mye bølger og det ikke stemte, så kunne de stenge ned plattformen og bruke mye ressurser på det. Meldte vi at det kom lite bølger, og det faktisk kom mer enn vi forutså, går det utover sikkerheten til de som oppholdt seg der, forteller Nitter om tiden som meteorolog. 

 

– Følte du at du var litt ansvarlig for andres liv? 

– På en måte. Jeg var jo en del av et større team, så slike kritiske varsler håndterte jeg jo aldri alene. Men det er klart at det var ganske nervepirrende. 

 

Meteorologkarrieren tok slutt etter bare halvannet år på Meteorologisk Institutt. Barn og mann kombinert med skiftjobbing var ikke det hun ønsket seg. Da søkte hun doktorgradsstipend ved UiS og dro med seg familien tilbake til hjembyen. 

Nå er hun førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, og har jobbet på Arkeologisk museum siden 1993. Hun forsker på kunnskap om menneskers levekår i en historisk tid og vær og klima. 

 

– Er du selv opptatt av å ta vare på miljøet vårt på et personlig plan?  

– Ja, jeg håper jo det. Dette med å resirkulere og å ikke shoppe så mye, sånn er jeg litt av natur. Jeg har jo el-bil, og jeg arvet en hytte av foreldrene mine hvor vi hverken har innlagt strøm eller vann. Der har vi også solcellepanel. Men det å droppe flyreiser hadde nok kostet meg ganske mye.  

 

Nitter er veldig glad i å reise, og har alltid tenkt at når barna blir store så skal hun ut og se verden, men hun ser at det er vanskelig å samtidig holde utslippene sine nede.  

– Det er ikke så lett å få god samvittighet. 

 

– Er du av den oppfatning at hver enkeltes livsstil bør være bærekraftig for å ”redde planeten”? 

– Det syns jeg er kjempeviktig. Vi må begynne med oss selv. Samtidig syns jeg ikke det er riktig at myndigheter skal ha en pekefinger på befolkningen og bare kreve at alle skal legge om livsstilen sin. Vi må ha internasjonale avtaler. Vi har en felles atmosfære, og da trenger vi felles strategier, sammen med nasjonale strategier. Men det er også litt lettvint å ha en avtale om å få de globale utslippene ned, hvis holdningen blir slik at ”da kjøper vi bare kvoter, og trenger ikke å gjøre noe hjemme”.  

 

Hun ser at hun forstår at bilistene i Oslo blir irritert når de får forbud eller avgifter ved kjøring i perioder, mens det samtidig ligger cruiseskip med enorme utslipp ved kaien rett ved siden av bilveien.  

– Det er jo ikke bare vi forbrukere som skal betale prisen. 

 

I tillegg forsker Nitter på forbedring av kunnskap om vær og klima, og om klimaendringer som en reell trussel. Hun forteller at når hun undersøkte hva ungdommen var opptatt av for mange år siden, stod miljøvern øverst på lista. I dag står det veldig langt nede, forteller hun. 

– Det har nok noe med at det er så mye mer å tenke på i dag, som for eksempel terror. 

 

Nitter underviser også i emnet ”Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling”. Hun sier at det handler mye om å være føre var for de konsekvensene klimaendringene kan ha. 

 

– Noen hevder jo at global oppvarming er en naturlig temperatursvingning? 

– Det er jo riktig at været og temperaturen har forandret seg naturlig tidligere. Jeg vet at det kan være fint å bruke det som en slags unnskyldning, at klimaet naturlig har endret seg før, og en har et ønske om at det er naturlig denne gangen også. Det som er annerledes nå, er at det skjer såpass fort. Jeg tenker at planeten ikke har det fint. Planeten har feber. 

 

– Kan ikke vi mennesker bare tilpasse oss klimaforandringene? 

– Vi mennesker har alltid tilpasset oss. Bare her i Norge har vi jo bodd i 12.000 år, og vi har jo alltid tilpasset oss. Det bor folk i polare strøk, og det bor folk i ørkenen. I utgangspunktet har jo vi mennesker en ekstrem tilpasningskapasitet, men det er nok grenser. Blir den globale temperaturen 4-5 grader varmere, er nok det en grense for hva vi kan klare. Det er jo ikke bare vi som skal tilpasse oss, det er også økosystemer og andre dyr.  

– Er du bekymret for jordens fremtid? 

– Ja, det er jeg. 

 

Det er ikke bare i Amerika og Asia man kjenner klimaendringene på kroppen. Lokalt har vi hatt flere ulykker som er konsekvenser av ekstremvær, og derav klimaendringer. Blant annet Kielland-ulykken i 1980, hvor 123 mennesker døde. 

– Er man, her i Norge, egentlig forberedt på klimaendringene som kommer?  

– På mange måter er man jo det. Alle kommuner har jo beredskapsplaner for forskjellige situasjoner, og vi har mange frivillige her til lands. For eksempel når det forekommer skred i fjellene. Så jeg syns vi har veldig god beredskap her til lands. 

Posted in Magasin, Nyheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *