Leder: Jeg, miljøsvinet?

Jeg, miljøsvinet? 

I prosessen med å lage årets første magasin, som har temaet miljø, har det blinket flere varsellamper i hodet mitt. Det har gått opp for meg hvor fantastisk flinke folk er til å jobbe for planeten vår, og hvor utrolig lite jeg selv gjør. 

Jeg måtte gå mange runder med meg selv, venner og kolleger for å finne ut hva denne lederen skulle handle om. Hvilke miljøsaker er jeg egentlig opptatt av, hva bryr jeg meg om og hva mener jeg at er viktig at andre studenter er bevisste på? 

Det viste seg gang på gang at jeg er et miljøsvin. Og nå skal jeg gi dere alle innsyn i min jakt etter en miljøproblematikk jeg bryr meg om. Eller mine synder, om du vil. 

– Som det oljebarnet jeg er, med foreldre i oljebransjen, er jeg ikke mot oljeboring. Dette er av så naturlige årsaker som at jeg ikke vil at de skal miste jobben. 

– Jeg tar buss! Men det er vel egentlig ikke for å spare miljøet, mest fordi bil er dyrt og upraktisk uten parkeringsplass. 

– Springen er en foss når jeg pusser tennene morgen og kveld. Det faller meg ikke inn å skru den av mens jeg pusser. Det samme gjelder dusjen. 

– Jeg takker alltid pent ja til plastposer når jeg handler mat. Selv om jeg har handlenett og/eller veske med. Dette er mest fordi jeg bruker dem som søppelposer hjemme, men også fordi handlenettet/vesken alltid er fylt opp til randen av andre ting. 

– Når vi først snakker om søppel, er jeg ikke verdensmester i resirkulering heller. Jeg har forsøkt å lese meg opp på hva som skal kastes hvor, og lærer alltid noe nytt. Derimot samler jeg på bobleplast! Den bruker jeg til å fylle vesker, slik at de ikke mister fasongen. Venner «gjenbruker» bobleplasten sin ved å gi den til meg. 

– Og når jeg først har nevnt det, vesker og klær. Jeg foretrekker å kjøpe materialistiske ting av kvalitet for å unngå å handle i store kvantum. Om dette er for å spare miljøet, eller av en annen grunn er jeg derimot usikker på. En kombinasjon, kanskje? 

– Jeg skrur nesten aldri av lyset hjemme, og lever i en tropisk 24-26 grader varm leilighet, som den frysepinnen jeg er. 

– Jeg liker å lage vegetariske måltider hjemme, men ikke for miljøets skyld. Det er fordi det er godt, og kjøtt kan være dyrt. 

Det jeg tror vi alle kan oppdage gjennom dette magasinet, er at alle munner drar. Å gjøre litt er bedre enn ingenting. Det å punktvis gå gjennom hva jeg selv «gjør» for miljøet, har vært øyeåpnende for meg. Derfor vil jeg oppfordre andre til å gjøre det samme, slik at vi i det minste kan være mer bevisste på hvordan vi potensielt er med på å skadet miljøet. 

Og om jeg skal være litt klisjé, skal jeg i det minste begynne å skru av vannet, slukke lyset og muligens skaffe meg enda et handlenett. 

 

Posted in Leder, Meninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *