Søppel på menyen

Søppel på menyen 

Tekst: Christine Andersen Johnsen  Foto: Pia Vinningland

Vi har blitt med en erfaren dumpster diver på tokt en sen vinterkveld. For mange frister det nok med varm dyne og dyp søvn ved midnatt, men gratis mat har sin pris. 

Det er en kald februarnatt i Stavanger. Snøen har lavet ned hele dagen, men nå er det opplett. Det er mørkt, og kulden biter godt i hender og føtter. Gatene er tomme, og butikkene stengte for en halvtime siden. Det er nettopp derfor vi er her nå. 

DUMPSTER DIVER: Erling Nicolaisen er en rutinert dumpster diver.

Utenfor en butikk i Stavanger møter vi Erling Nicolaisen (29). Han har i flere år drevet med dumpster diving, direkte oversatt ”søppelspann-dykking”, som en metode for å tilegne seg mat. Han har vært i akkurat denne butikken før, og er litt spent. De pleier ofte å låse søppelkassene, men noen ganger er de åpne. Han drar som regel innom for å sjekke. Den første søppelkassen han prøver er i hvert fall åpen. 

I timene før vi møtte opp ved butikken, tenkte jeg mye på hva jeg forventet meg. Jeg forventet at søppelkassene luktet ille, lite innbydende og råtten frukt, men også litt ”store funn”, som for eksempel en hel haug med utgåtte Toro-supper, eller sjokolade. 

Da den første søppelkassen ble åpnet, kjente jeg at lukten var overraskende lite sjenerende, men en del av frukten var kanskje så råtten som jeg så for meg. Men det fristet heller ikke noe særlig å putte hendene oppi. Erling drar på seg noen hvite silikonhansker og går rett på sak. 

Det tar ikke mange sekundene før han finner en tre-pakning med paprika, hvor en av dem er fin. Han åpner pakken, tar ut paprikaen og legger den i en handlepose han har tatt med hjemmefra. Resten legger han tilbake. 

Jeg blir lettet over at lukten ikke sjenerer. I hvert fall ikke mer enn mitt eget søppel. Sjokket ble større på neste butikk. Lokket gikk opp, og der lå det sikkert rundt ti kilo med upakket, rått kjøtt. Det luktet og så ut som en massakre. 

– Lite pent syn, ja, skyter Erling inn når han ser grimasen min. 

Erling forteller at noen butikker har verre søppel enn andre.  

– Noen ganger ligger det for eksempel fiske- eller kjøttpakninger som er skåret hull i, og rått kjøtt og fiskebiter ligger og dekker resten av maten. Da klarer jeg ikke å ta det med meg. 

Vellykket morellslang 

Erling er veganer, så han tar ikke med seg maten han ikke vil spise selv, som kjøtt, melk, egg, eller andre animalske produkter. Derfor blir det mye gulrøtter, paprika, bananer og annen frukt. En gang fant han åtte store poser med moreller. Han kikket nærmere på hver av morellene da han kom hjem, og kun tolv moreller måtte kastes. Han skar opp en og en morell, og fryste dem. Senere lagde han sorbét-is av dem, eller ”nicecream”, som han kaller det. 

I kveld har han egentlig kjøleskapet fullt, men tar med seg det han vet han kan få spist opp. Vanligvis kjører han innom mange butikker i løpet av natten og kommer hjem med store mengder mat, ofte en ukes forbruk. 

– Man kan jo spørre seg selv, hvorfor kjøpe moreller når man kan få tak i dem gratis? Det samme gjelder avokado, mango, og den typen ting. Det er jo kjempedyrt å kjøpe, og det hender jeg finner slikt her. 

Tilbudet til ham som veganer har blitt bedre i dagligvarebutikkene, men økt etterspørsel har gitt høyere produksjon og lavere priser. Før var det nærmest eksklusivt med vegansk ost, i hvert fall om man skal tro prisen. Nå er utvalget stort, og det selges billig i de fleste butikker. Derfor er det sjelden Erling finner ost til lørdagspizzaen i avfallet. 

Levde på ”søppel” en hel sommer 

Erling gikk fra å være skeptisk på sin første dumpstring, til å leve på mat fra søppelet en hel sommer. I vintermånedene går han sjeldnere, på grunn av den bitende kulden og det varierende været. Men på grunn av kulden dempes lukten og nedbrytningen av maten. 

GODT UTVALG: Det er mulig å finne nesten hva som helst av varer i dunkene, slik som denne godteposen.

Motivasjonen hans er gratis mat på bordet, at det er en sosial aktivitet, og som en slags protest på at det kastes så mye mat, som har tatt mye tid og krefter å produsere. Han er selv student, og studerer ingeniørfag i kjemi. I tillegg er han leder av Naturvernforeningen ved Universitetet i Stavanger, som sammen med Spire har arrangert dumpster diving for sine medlemmer og andre interesserte.

Tyverisabotasje 

Ny butikk, nye søppelkasselokk å åpne. I et av spannene med mat ligger knuste flasker med smoothie over posene. 

– Jeg bare håper det ikke er gjort med vilje, sier Erling. 

– Tror du butikkene gjør slikt for å sabotere for dere? 

– Jeg vet ikke. Jeg håper i hvert fall ikke det er derfor jeg finner slikt. Jeg forstår det jo på en måte, at butikkene ikke syns noe om at vi ”dumpstrer”, for det er jo teknisk sett de som har eierskap til søppelet. 

Å ta mat fra butikkenes søppelkasser går inn under straffelovens § 321 om Tyveri: 

ULOVLIG: Å ta mat fra andres søppeldunker regnes som tyveri.

”For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den”.  

Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år, men foreløpig har ingen blitt dømt for dette i Norge. 

På denne butikken har de kamera rettet mot søppelet. Bortsett fra at Erling ikke vil bli skult på hvis han en gang faktisk skal inn og handle der, bryr det ham ikke så veldig.  

– Har du noen gang blitt ”tatt på fersken”? 

– Det skjedde en gang da jeg dumpstret sammen med andre, at en ansatt kom ut av en butikk etter stenging. Han ble veldig sint, og sa at de skulle anmelde oss. Vi hørte aldri noe etter det da, men man får seg jo en støkk. 

Han er mer bekymret for å bli oppdaget av butikkansatte enn forbigående. De som går forbi stirrer bare, forteller han. Han syns det er best å bare ignorere dem. Ofte møter han på andre ”dumpstrere”, og han ser at fenomenet, om det kan kalles det, stadig sprer seg og flere gjør det i dag. 

Kaster grønne bananer 

Klokken nærmer seg ett på natta, og et vanligvis svært befolket og trafikkert område i Stavanger er så stille at man nesten skulle trodd det var på bygda. Kulden biter sterkere fast jo mer klokka blir, men jeg er nysgjerrig på hvert søppelspann som enda ikke er åpnet. Det er rart å se varer man er vant til å se i de rene butikkhyllene blant råtne tomater og brune bananer, men det er noe tilfredsstillende med det.

Det er ikke bare matvarer som har gått ut på dato som er å finne. I et av spannene ligger 14 bokser med pepperkaker som ikke går ut før i april. Hvorfor de ligger der kan en bare spekulere i, men Erling plukker med seg en av boksene. I et annet spann finner han havregryn, pakket inn i en plastpose. Den har et lite hull, og hadde sikkert lekket litt. 

Han forteller at det etterhvert blir forutsigbart hva han vil finne hos de forskjellige kjedene. Trenger han bananer, vet han at en kjede kaster dem før de blir gule. I en annen kjede finner han dagsferske brød, og andre har ofte kjøttprodukter. 

Mer og mer utbredt 

Da han ble med i Facebook-gruppa ”Dumpster diving Stavanger” for to år siden var medlemstallet på rundt 30. I dag har gruppa nesten 450 medlemmer. Der avtaler medlemmene å møtes for å dumpstre, legger ut bilder av det de har funnet, tilbyr andre gratis mat når de finner store mengder, eller stiller spørsmål om hvilke butikker som kan være verdt å gå på.   

– Jeg møter folk i alle aldre når jeg går. Den yngste jeg har møtt var ei jente på tolv år, som ble kjørt rundt av moren sin. Det var til et skoleprosjekt, og hun og lillesøsteren prøvde å finne godteri. Det verste er at jeg fant en hel eske med karamell-godteri rett etter at hun dro videre, forteller Erling lattermildt. En annen gang møtte han en finsk mann på over 60 år.  

Han har oppigjennom årene møtt på familiefedre, som egentlig har økonomi til å kjøpe maten i butikkens åpningstider. Han møter på mennesker på sin egen alder, mennesker som gjør det av ideologi og mennesker som gjør det for gøy.  

Han tenker at det er mange motiver for å starte med dumpstring.  

– Det kan være en fattig student som har for lite igjen etter husleien er betalt, det kan være mennesker som gjør det for å være sosiale, eller noen som bare har lyst på øl, forteller han. 

– Men det er ikke sikkert at det er noe for alle. Man må nesten kjenne på det selv, noen har barrierer som de ikke ønsker å bryte med. 

 

Posted in Feature, Magasin, Nyheter and tagged , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.