Filmanmeldelse: Winchester – House of Ghosts

Du blir lang i maska av en udugelig handling som mangler sjarmen av selve herregården. Skrekkfilmen som nå går på kino i Stavanger og Sandnes har premiere 23. februar og er inspirert av sanne hendelser fra 1906.

Sarah Winchester var arving til Winchester-formuen på 20 millioner dollar og 50% av eierskapet til ektemannens våpenselskap kalt Winchester Repeating Arms. Datteren Annie døde av sykdom bare noen uker gammel, og Sarahs ektemann døde senere av tuberkulose. Hun led selv av gikt.

Sinnsforstyrret depresjon

Tragedie etter tragedie førte til at Sarah trodde at familien hennes lå under en forbannelse. Et medium fortalte Sarah at hun var hjemsøkt av alle som hadde mistet livet med en Winchester-rifle, og måtte flytte vestover. Sarah begynte derfor å bygge et rom for hver soldat, indianer og cowboy som hadde blitt drept av riflen. Hvis hun noen gang sluttet å bygge, ville gjenferdene drepe henne. Huset er spesielt på grunn av dører, vinduer og trapper som leder ingensteds.

I filmen skal en doktor vurdere om hun er fysisk og psykisk frisk nok til å beholde deleierskapet i våpenselskapet. Åndene i huset blir spikret inne i rommene sine med 13 spikre hvis de ikke finner fred, men det er en spesiell ånd som ønsker hevn over Winchester-familien.

Forventet mer av huset

Selve plottet i handlingen kunne ikke ha skjedd hvis ikke doktoren, spilt av Jason Clarke, skulle gjort en vurdering av Sarah. Han fantes ikke i virkeligheten. Jeg savner mer handling rundt huset, dets mysterier og myter. Huset vokste til det var rundt 160 rom, 2000 dører og 10.000 vinduer. Mye av det raste sammen under jordskjelvet i 1906. Sarah, spilt av Helen Mirren, trodde åndene laget jordskjelvet fordi de var sinte.

En skrekkfilm skal ikke bare inneholde en laber handling med tilfeldige ‘’jumpscares’’. Du skal fortsatt tenke på filmen og være litt redd når du forlater kinoen. Jeg ble veldig skuffet da jeg hadde høye forventninger til manusforfatterne som kunne spille mye på det folk virkelig var interessert i; huset. Filmen er basert på sanne hendelser, men selve handlingen i filmen er ikke det du kan kalle sann.

På grunn av den oppdiktede doktoren og det spesifikke spøkelset det handlet om, så ble ikke filmen like spennende som den kunne ha vært. Doktoren hadde til og med en egen forhistorie som, etter min mening, ikke passet særlig godt inn i filmen. Det er en haug av legender og mysterier rundt huset, og så finner manusforfatterne opp sin egen historie? Hvorfor?

Fantastisk hovedrolle

Til tross for en relativt gjennomsnittlig skrekkfilm, vil jeg si at skuespillet til Mirren var nærmere fantastisk. Hun opptrer troverdig, og hun ligner faktisk på den ekte Sarah Winchester. Det var alltid henne jeg gledet meg til å se på skjermen hver gang kameraet skiftet scene.

Personligheten og utseendet stemte til punkt og prikke med forventningene mine. Sarah gikk i svart kjole og svart slør. Enken hadde sørgelig, men samtidig sjefete stemme. Hun var bestemt på at hun ikke var forstyrret, og det skulle hun bevise. Filmen tar oss med i bare en liten del av huset, men vi får se noe av det mest berømte: nemlig trappene. Trappene var bygd med lave trinn slik at Sarah nådde alle trinnene til tross for gikten.

Terningkast 3

Jeg skvatt av filmen og kan ikke klage på hovedrollen, men på grunn av dårlig handling som ikke henger på grep og avhengigheten av ‘’jumpscares’’ for å holde publikum i live, får denne filmen terningkast 3.

Posted in Filmanmeldelser, Kultur and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *