En tidsrelevant supermannfilm

Black Panther er det nyeste innslaget i Marvel sitt Cinematiske Univers, og de har sannelig klart å lage enda en underholdende film. Det er klart at markedet er oversvømt av filmer basert på tegneserier og bøker, og folk kan føle seg ganske så mettet på superhelter. Det handler derfor om å skille seg ut, og bringe noe særegent og nytt for å kunne tilfredsstille kinogåere.

Regissør Ryan Coogler og kompani har utrolig nok laget en superheltfilm som føles tidsrelevant og til tider politisk. For å være det den er, så stiller den tøffe spørsmål om globalisering, bistandsansvar og verdenssamfunnnet. De klarer til og med å gi Donald Trump et lite spark i siden i en scene etter rulleteksten. Mest av alt er dette en superheltfilm med en krigers sjel.

Handlingen er satt til kort tid etter Captain America: Civil War. Kongen av det fiktive landet Wakanda i Afrika har nettopp dødd, og prins T’Challa skal overta tronen og det ansvaret som medfølger. T’Challa må både ta viktige avgjørelser når det gjelder landets sikkerhet, og beskytte landet som superhelten Black Panther, og det er nok av fiender i kø.

Chadwick Boseman gjør en utmerket jobb som T’Challa. Han har en behersket væremåte passende konger, men klarer å skru opp intensiteten som superhelten Black Panther. For en amerikaner så dro han av den “afrikanske” aksenten meget bra. Jeg likte også at det var flere sterke kvinnelige figurer i filmen, som ikke ble tilsidesatt som “jomfruer i nød”. Black Panther sitt motstykke Erik Killmonger, spilt av Michael B. Jordan, får også nok spilletid til at vi skjønner hans intensjon og vi kan sympatisere med ham.

Black Panther er en superheltfilm med en kongelig vri, noe som bare er bra. Marvel må spille på at de har forskjellige helter, slik at ikke alt blir den samme mølja. Selv om filmen har fremtidsrettet innslag når det gjelder teknologi, så føles filmen mer jordnær og familiær enn andre superheltfilmer. Fokuset på den T’Challas familie, og ansvaret han føler for sitt land og det afrikanske kontinentet føles genuint. Filmens spilletid på 2t og 14min kom overraskende på meg, så det er jo et pluss.

Alt i alt, en god film som passer godt inn i Marvel sitt Cinematiske univers. Den står fint for seg selv, selv om jeg skulle ønske at Marvel knyttet den litt mer opp mot dette årets superheltklimaks Avengers: Infinity War som kommer i april.

 

Karakter 4 av 6  

Posted in Filmanmeldelser, Kultur and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *