Treffer spikeren på hodet, igjen

Herlige karakterer, fortreffelige situasjoner og flott skuespill. Slik kan Arild Fröhlich og Atle Antonsens gjenskapelse av kultfilmen fra 1972, «Norske Byggeklosser», oppsummeres. Sammen har de skrevet og regissert det som fort kan bli årets komedie.

ANMELDELSE: «Noe må en jo bruke alle penga på, si» sier Ståle Rivdal, jacuzzi-millionær og nabo. Som Are Kalvø forteller i sin stand-up «Ein time av livet du aldri får tilbake», bruker vi nordmenn nærmere 11 år av livet vårt på å pusse opp. Eller «å flytte sofaen» som Are så enkelt forklarte det. Derfor treffer «Norske Byggeklosser» rett hjem, og latteren sitter løst fra første scene. Enten det er Plan- og bygningsetaten sine innviklete regler, håpet om å få lån eller hjelpsomme naboer, treffer Arild og Atle spikeren på hodet gang på gang, igjen.

 

Til ære for originalene

Sist gang tok Rolv Wesenlund seg av åtte karakterer med Bjørn Sand i rollen som uheldige Olav Femte. Herr Femte forsøker å bygge hus til seg selv og sin familie, men møter stadig utfordringer fra alle kanter. Mest kjent er nok bygningskontrolløren Bergfjord som nærmest plukker stakkars Femtes hus fra hverandre. Flere av karakterene i originalfilmen var basert på Trygve Brattelis første regjering fra 1971 og andre kjente personer fra 60- og 70-tallet.

Denne gang har Antonsen hevet seg rundt og skapt elleve fantastiske karakterer med Ine Jansen, Anders Baasmo Christiansen og Anne Marit Jacobsen som medskuespillere. Kun en rolle overlevde fra forrige film til ære for Rolv og Pål Bang-Hansen, den entusiastiske byggevarehusansatte Stefan Larsen. Rollen er nemlig basert på Wesenlunds nabo i originalfilmen.

Antonsen «hopper etter Wirkola» her, men han treffer på frasparket og setter landingen stabilt. Spekteret han spiller på i de elleve vidt forskjellige rollene er imponerende og får virkelig fram både frustrasjonen og medfølelsen de enkelte karakterene skaper. Kombiner dette med en eksentrisk og herlig opptreden fra Anne Marit i rollen som «svigermor fra hellvette», så får Anders og Ine en enkel oppgave i å spille med. Den enkle oppgaven har derimot ikke blitt tatt lett på, og begge to sørger for at håpløsheten i situasjonene de havner i er til å ta og føle på.

 

Oppussing til besvær

Filmen begynner på Jessheim i strålende sommervær og filletanta, Gudrun Fåberg, til Merete (Ine Jansen) vanner hagen. Høyt flyr steinen som like effektivt som en fluesmekker legger Gudrun flat mot bakken. Uvitende om tragedien blir Merete tildelt hele arven, og sammen med Jens (Anders Baasmo Christiansen) tar hun turen til Jessheim.

Det tar ikke lang tid før uhellet er ute, og Jens ligger på gulvet en etasje under der han nettopp sto. Gode naboer er kjekt å ha, men det er ikke alltid lett å vite hvem de er på første dag. Paret blir anbefalt å ta kontakt med den eksentriske arkitekten Birk Tybring, kjent for sine gode priser og optimisme. Tybring, sammen med Mischa og hans håndverkere, setter bøtteballeten i gang.

«Sammen har de skrevet og regissert det som fort kan bli årets komedie.» åpnet jeg denne anmeldelsen med, og det mener jeg. Med presis humor, gode replikker og nær om perfekte skuespillere skal det godt gjøres å toppe oppussingsprosjektet til Arild og Atle.

 

Posted in Filmanmeldelser, Kultur and tagged , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.