Sensur-saken: – Disse tiltakene burde være en selvfølge

Andelen eksamenskandidater som får sensuren levert for sent har gått ned med én prosent, viser nye tall fra Utdanningsavdelingen.

Tallene på hvorvidt fakultetene overholdt fristene ved høstens eksamener er klare. Blant eksamenene som ble sensurert våren 2017, fikk 15 prosent av kandidatene sensuren for sent, og ved høstens eksamener hadde andelen gått ned til 14 prosent.

Tallene kommer frem i saksdokumentene (lenke) til Læringsmiljøutvalget, som skal ha møte i neste uke.

LES OGSÅ: Dette er sensur-saken (lenke)

Årsaken til at tallene er høye i statistikken, kan komme av flere årsaker ifølge Utdanningsdirektør Veslemøy Hagen. En av dem kan ifølge henne være at Felles studieadministrativt system (FS) noen ganger kan registrere kandidatenes karakterer én dag etter at kandidaten selv har fått karakteren.

Derfor er ikke statistikken som viser sensur som er sen i mindre enn en uke riktig, mener hun.

Det er ikke kartlagt hvor stor andel av de forsinkede sensurene som skyldes registreringen i FS.

Jørgen Sjøberg, leder i StOr, mener at det ikke er nok grunnlag for å si at dette er årsaken til de høye tallene.

– Det er helt klart tilfeller hvor dette skjer, men jeg tviler på at dette skjer i 17 prosent av sakene, sier han.

Sjøberg irriterer seg over at det i saksdokumentene står som en av årsaker for den sene sensuren at det er “misforståelser hos sensorene angående sensurfristen, men også forsinkelser uten særlig begrunnelse”.

– Dette er ikke akseptabelt. Det er et klart og tydelig regelverk som sier at sensur skal foreligge etter 21 dager. Da er dette en dårlig unnskyldning, forklarer Sjøberg, men legger til at han ser at det er en årsak i noen tilfeller.

Fokuserer på mer enn én uke forsinkelser

Ettersom det er usikkerhet på hva årsaken er i det totale antallet forsinkede sensurer, fokuserer Hagen på andelen sensurer som har blitt levert mer enn én uke for sent. Den har gått ned fra åtte prosent våren 2017, til fire prosent på høstens eksamener. Hun presiserer også at årets fire prosent på UiS er omtrent lik prosentandel sene sensurer som på NTNU og NMBU, da begge hadde bot-system.

– Dette viser en god utvikling. Jeg ser jo helst at det står null på alle fakultetene. Det er veldig ubehagelig å ha disse tallene på oss.

Sjøberg mener at disse tallene ikke representerer at det går bedre generelt. Han presiserer at tallene kun viser en bedring fra vårsemesteret til høstsemesteret i fjor.

I saksdokumentene til møtet ved Læringsmiljøutvalget står det:

“For UiS må fokus for å redusere forsinket sensur rettes mot de forsinkelsene som er innenfor én uke etter lovpålagt sensur.”

– Fokuset burde være på å redusere antall sensurer som har gått over den lovpålagte fristen, uavhengig om det gar gått en uke eller to dager. Det er et lovbrudd uansett. Vi kan være enige om at dersom det går over en uke, er det et grovere lovbrudd. Men vi skal ikke akseptere sensuren som kommer over en uke for sent, fordi det er den samme prosenten som ved de andre institusjonene, sier Sjøberg.

– Bot-system er ikke optimalt

Hagen mener fremdeles at et bot-system, som det StOr har foreslått, ikke er et optimalt tiltak.

Disse forslagene har Hagen lagt frem:

1. Fortsette med rapportering på våren og høsten i år, i tillegg til konteeksamener.

2. Alle rapportene skal deretter skrives til Læringsmiljøutvalget. Administrative rutiner må gjennomgås og forbedres, og tydeliggjøre rollefordelingen mellom eksamenskontoret og fakultetene.

3. Informasjon om viktigheten av at sensurfrist overholdes må tydeliggjøres.

4. Øke deltakelsen på kurs og opplæring i Inspera.

Hun foreslår at effekten av disse tiltakene vurderes fortløpende, og at botsystem ikke innføres på nåværende tidspunkt.

– Det er viktig å ha fokus på dette. Det gjør at vi blir mer bevisste på å overholde fristen, sier hun.

Hun presiserer at dersom Læringsmiljøutvalget går inn for å innføre botsystem, anbefaler hun at fakultetene bøtelegges fra og med den ordinære sensurfristen, og ikke etter en uke slik andre utdanningsinstutisjoner har gjort. Det er fordi majoriteten av de forsinkede sensurene ved UiS er forsinket med mindre enn en uke.

– Men da må vi be sensorene om å levere sensur to dager før fristen, for at FS skal registrere sensuren i tide. Spørsmålet er om vi egentlig har et stort nok problem når studentene får sensur til rett tid, forklarer hun.

Dersom bøtelegging innføres, foreslår Hagen at boten settes på 50.000 kroner per studieprogram som har forsinket sensur.

StOr stiller seg positive til forslaget om bot-systemet, og er enige om at bøtene må begynne på dag en. Men de synes det er synd at bot-systemet ikke er foreslått som et tiltak.

– Det er veldig viktig at det gjelder fra første dag. Summen er et spennende utgangspunkt for diskusjon, sier Sjøberg.

I saksdokumentene står det at utdanningsdirektøren er redd for at midlene fakultetene må bruke på sensur-bøter vil gå utover studiekvaliteten. Hun påpeker at UiS allerede har en pot på 300.000 kroner som skal gå til læringsmilljøfremmende tiltak etter søknad.

Sjøberg mener at dette er et dårlig argument, fordi det ikke er sett på hva de andre instutisjonene konkret bruker sine midler på, annet enn studiekvalitetsfremmende tiltak.

– Vi må se på hvordan de andre institusjonene bruker sine midler fra sensur-bøtene, før vi kan bruke det som argument. Vi vet ikke om de bruker det på en annen måte enn oss.

 

– Lite konkrete tiltak

Sjøberg og Sara Sunniva Jalali, nestleder for utdanning i StOr, er begge enige om at saken nå står mer til forventningene til vedtaket som ble gjort i november. Men de savner mer konkrete tiltak.

I saksdokumentene er de fire punktene som vi nevnte tidligere, lagt inn som et alternativt tiltak for å redusere omfanget av forsinket sensur.

Sjøberg reagerer på at det blir kalt et alternativt tiltak.

– Det er jo ikke det, det er supplerende tiltak. At det lages rapporter rundt sensur er kjempebra, men mye av dette burde være en selvfølge. Vi burde ikke trenge å vedta dette i læringsmiljøutvalget, det er noe vi burde gjøre kontinuerlig hele tiden. Dette er synd, sier Sjøberg.

– Vi ønsker ikke bare en endring her og nå fordi det er sen sensur, vi vil ha en kulturendring – slik at det integreres endringer som fortsetter. Ikke bare noe som blir satt i gang fordi det er dårlige resultater her og nå. Dette tar tid, men det er riktig retning å gå, legger Jalali til.

Sjøberg mener at dersom disse tiltakene blir vedtatt, blir det mye å følge opp for å passe på at det blir gjort hvert år og hvert semester når eksamener avholdes.

– Må vi i StOr da lage masse oppstyr rundt det her hver gang en eksamen holdes for at UiS skal følge loven? Eller skal utdanningsdirektøren følge opp, spør han, og legger til at et bot-system ville skapt mer automatikk i det.

– Etter å ha lest tiltakene, er det ikke noe StOr er uenige i. Problemet med disse tiltakene er at de er for vage, det er ikke tiltak vi kan følge opp. Vi savner kanskje litt flere konkrete alternativer. Disse tiltakene er ikke tilstrekkelige nok, og det er problematisk fordi jeg tror ikke disse tiltakene vil føre oss i den retningen vi vil, sier Jalali.

 

Kun til orientering

De er også overrasket over at saken som skal opp i Læringsmiljøutvalget kun skal opp til orientering.

Forslaget til vedtak lyder; “Læringsmiljøutvalget tar saken om forsinket sensur til orientering.”

– Det er ikke helt hva jeg forventa. Det viser jo egentlig at disse tiltakene hun foreslår, er bestemt. Vi ser det som en selvfølge at disse punktene blir fulgt, men bot-systemet er ikke nevnt i forslag til vedtak i det hele tatt.

– At vi skal ta det til orientering… Det skal nok bli mer enn bare orientering, vi skal nok komme frem til et konkret tiltak, avslutter Sjøberg.

Posted in Nyheter and tagged , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.