Filmanmeldelse: Call Me by Your Name

Elio er 17 år gammel og bor et sted nord i Italia sammen med sin familie. En sommer kommer Oliver på besøk for å assistere faren til Elio med sitt arbeid og de to begynner etterhvert å utvikle et helt spesielt bånd. Dette er bokstavelig talt hele handlingen. Likevel har denne filmen nylig blitt nominert til Oscar for årets beste film og blitt hyllet av folk over hele verden. Hvorfor?

I dag går pengene og oppmerksomheten I filmindustrien gjerne til de filmene med de feteste trailerne, mest bad-ass karakterene, flotteste damene og kuleste effektene. Da er det ekstremt deilig å kunne sette seg ned og se en film som føles ekte. For dette er uten tvil årets mest ekte film.

«Call Me by Your Name» får deg virkelig til å føle at du befinner deg i Italia på 80-tallet i et par timer. Det er aprikostrær, gamle biler, trange bakgater, lekre frokoster, slitne sykler, klassiske bygninger og blått hav. Musikken består av mye rolig piano, som blir mer intens i enkelte scener. Den italienske regissøren Luca Guadagnino tar seg god tid til å få seeren til å føle at de tar del i denne historien. Noen klipp er bare av trær som blåser i vinden, av og til sitter Elio i hagen og noterer og det kan til tider være mye stillhet. Dette er derfor ikke nødvendigvis en film for den utålmodige.

Men det er nettopp dette som gjør filmen så spesiell. Det er ingen konflikter som føles påtvungne her bare for å skape dramatikk. Hovedpersonene har ingen spesielle motiver for hva de gjør og det er ikke noen «ond stefar» inne i bildet som skal sette en stopper for det Elio og Oliver holder på med. I to timer blir du bare dratt inn i deres verden og hvert eneste møte mellom de to føles helt spesielt. Nøkkelen ligger i detaljene. Det tar over en time av filmen før de i det hele tatt uttrykker noe konkret for hva de føler for hverandre. Før dette må du se på alle de små tingene. Blikkene, berøringene og måten de sier ting på.

Hver eneste gang de to er sammen føles det som at du er vitne til en litt smånervøs, første date. Elio virker i starten å være av den litt mer ordknappe og sjenerte typen, mens Oliver er totalt motsatt. Han er morsom, blir godt likt av alle, har høy selvtillit og vet nøyaktig hva han skal si i de fleste situasjoner. Vi får i tillegg ikke vite alderen til Oliver, men han virker å være en god del eldre enn Elio. Det de to har til felles er at de begge er godt likt blant jentene.

Det som driver denne filmen fremover er skuespillet til de to hovedpersonene. En av dem er med i nesten alle scenene i filmen og spenningen skapes gjennom å bli med på deres utvikling. I tillegg vet vi at Oliver kun skal være på besøk denne ene sommeren og som seer sitter man hele tiden med en følelse av at forholdet deres er nødt til å ta slutt, uansett hvor vakkert det er. Vi ønsker hele tiden å vite hva som skjer videre og hvordan det ender. Det blir også enkelt å følge med når historien i utgangspunktet er så simpel. Alt i alt vil jeg kalle «Call Me by Your Name» for en fabelaktig filmopplevelse.

 

Terningkast: 6

Posted in Filmanmeldelser, Kultur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.