Bokanmeldelse: Maresi. Krøniker fra Det røde klosteret

Til tross for enkelt språk, og en målgruppe litt yngre enn gjennomsnittlig universitets-alder, trekker Maria Turtschaninoff oss inn i en verden som er så fascinerende at det er vanskelig å legge fra seg boken og komme tilbake til virkeligheten.  

Fakta:  

Bok: Maresi – Krøniker fra Det røde klosteret 

Forfatter: Maria Turtschaninoff 

Sjanger: Fantasy 

Forlag: Gursli Berg Forlag  

Terningkast: 5 

Hovedpersonen, den 13 år gamle og leselystne novisen Maresi, forteller den utrolige historien om det kvinnelige samfunnet på øya Menos. For omverdenen er klosteret og øya kun en myte, men for jenter er det et tilfluktssted og en siste utvei til å leve, til å være trygge og til å utfolde seg. For i den dystopiske verdenen historien er satt i, har ikke jenter noen form for frihet eller rettigheter. 

Det er stille før stormen. Boken innledes med at Maresi skildrer hvordan det fredfulle livet på Menos er. Alt fra undervisningen som jentene gjennomgår, vennskapet de har seg imellom og hvor forskjellige de alle er. Den unge novisen har bodd i det Røde Klosteret de siste fire årene, etter familien vurderte det for farlig for henne å bo i hjemlandet, der vinteren krever liv. Døden til søsteren noen år tidligere preger Maresi hardt, og savnet etter foreldrene er stort, likevel har hun lært å like livet på Menos.   

Freden som har vært et faktum på øya blir borte når Jai ankommer øya. Jenta har stygge arr på ryggen og en mørk fortid bak seg. Fortiden tar henne igjen, i form av et skip med faren hennes og et stort mannskap om bord. Når de ankommer øya, må søsterskapet i det Røde Klosteret stå sammen for å verne om friheten til Jai, og livet de kjenner.  

En trenger ikke lese mange sider før man skjønner at forfatteren prøver å få frem et feministisk aspekt. Alle de kvinnelige karakterene har sterke personligheter, egne meninger, respekt for hverandre og alle er unike. De kjemper hardt for retten til å leve fritt og utenfor de sosiale lenkene som omverden har satt på kvinner.  

Det som ikke kommer like godt frem før du kommer litt lenger inn i boka, er hvorfor sjangeren til boka er fantasy. Det hintes tidlig om en mystisk kraft som lever inne i alle kvinner. Novisene lærer om gudinnen Urmoren og hennes tre ansikter: Jomfruen, Moderen og Heksen. Det kommer derimot ikke frem før et stykke inn i historien at denne lærdommen ikke bare er legender, men faktisk virkelighet som jentene får bruk for. 

De første kapitlene, som kunne blitt tørre og kjedelige, ettersom de kun var skildringer, ble helt klart, på grunn av fremragende forfatterskap, det motsatte. Det er ikke ofte at en får så detaljerte beskrivelser av matretter du aldri har smakt, at du faktisk kjenner de på tunga. Historiene om Ursøstrene, grunnleggerne av samfunnet ved det Røde Klosteret, er gjennomtenkte og unike.  

Det jeg liker best med Maresi er hvor lite klisjeer det finnes i boka. Det er ingen prins på hvit hest, og boken er faktisk helt fri for romanser (kanskje litt rart at ingen av kvinnene har funnet hverandre, men ok, det har ikke noe med handlingen å gjøre). Og styrken denne gjengen med jenter fra dårlige kår viser, er virkelig noe å beundre. Alt i alt en fengslende bok som ble slukt på få dager fra min side. 

Posted in Bokanmeldelser, Kultur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.