Lærerportrett: Filosof på pilegrimsreise

Mang en student har vært i forelesningene hans. Han har undervist hundrevis i Ex.phil, men fremdeles er det ytterst få som har snakket med han. Hvem er egentlig Tarjei Mandt Larsen? 

– Så stig på, stig på! Sa Tarjei og ønsket oss velkommen til hans kontor i Elise Ottesen Jensens-hus.  

– Har dere lyst på noe å drikke? Vann eller kaffe? 

Vi takket høflig nei, og slo oss ned foran de fullstappede bokhyllene – selv toppen av hyllen var dekket med filosofiske og samfunnsvitenskapelige bøker.   

 

– Hva gjør du på fritiden? 

– Litt forskjellige ting. Jeg har jo familie, to barn. En på fire og en på ni, og det tar jo opp en del tid da. I den lille tiden som er igjen, liker jeg veldig godt å fotografere, jeg får ikke nok tid til det. Jeg er veldig glad i å ta bilder med gamle analoge kamera. Jeg spiller gitar også, det har jeg gjort lenge. Det varierer hvor mye jeg får spilt, men jeg prøver å sette meg ned hver dag.  

 

– Har du vært på filosofiske pilegrimsreiser før?  

– Det har jeg faktisk! Jeg har jobbet ganske mye i Berlin, med egne prosjekter innen filosofi. Jeg reiste for å være aleine og fordype meg i mine egne ting. Jeg elsker Berlin, og det er en av mine favorittbyer. Når jeg er der pleier jeg å sitte rundt om på cafeer. Jeg lider litt av kontorvegring. Her på campus sitter jeg ofte i Bokkafeen og jobber. Når jeg er i Berlin, så har jeg ofte gått fra cafe til cafe – sittet et sted og jobbet, og deretter gått et annet sted for å spise lunsj.  

Tarjei ler litt og lener seg tilbake i stolen.  

– Jeg synes det er veldig stimulerende, det å være i et offentlig rom, men å jobbe med sine egne ting.  

Vi møtte også Tarjei i Bokkafeen på campus hvor han ofte sitter og jobber og leser. Atmosfæren var en motsetning til kontoret hans. Lyder av kaffemaskiner, dempede samtaler og klirrende kaffekopper skapte en koselig kaféfølelse. Det er forståelig hvorfor et slikt rom appellerer til Tarjei – et sted med andre mennesker, hvor en kan sitte for seg selv og arbeide.  

 

Opplevelse av forståelse 

– Hvilke råd har du til studenter som leser til eksamen nå? 

Tarjei tar seg en pause for å tenke. Han lener seg tilbake i stolen og hviler armene på lenet. Dypt pust, og han er klar. 

– Tja, hva skal jeg si om det? Jeg vil råde de alle sammen, det er jo opplagt, å lese pensum. Og mer enn en gang.  

– Jeg tror det er veldig viktig i filosofi at man snakker med andre. Ikke nødvendigvis å diskutere om det ene eller andre synet er riktig, om for eksempel Kants etikk er riktig. Men heller sette seg ned med andre og formulere det man tror at man har forstått. I filosofi får du en opplevelse av forståelse, men når du skal formulere det, får du det ikke ut. Man får det ut til slutt, særlig i samtaler med andre. Det å kunne lage seg et miljø hvor man klarer å formulere det du tror du har forstått, og da innse at du kanskje ikke har forstått det – det er utrolig fruktbart.  

– Det er nok viktigere i filosofi enn andre fag der det viktigste er å huske. Det er jo selvsagt viktig i filosofi også, men når du klarer å sette dine egne ord på ting husker man det mye bedre. Å formulere ting med egne ord i størst mulig grad hjelper. Det er veldig nyttig å trenge bak de formuleringene du finner i læreboken å forsøke å komme frem til egne formuleringer. 

– Filosofi er helt nytt for de aller fleste, og det er flere begreper det er vanskelig å få tak på. Da blir det lett for at man henger seg på formuleringene som brukes i læreboken og forelesing. Det er greit i en fase, men det er bra å få et friere forhold til formuleringene hvor man kan lage dem selv.  

 

– Er det en filosof eller filosofisk retning som er vanskelig å videreformidle til studenter? 

– Man skiller gjerne mellom teoretisk og praktisk filosofi. Teoretisk filosofi omfatter emner som logikk, språkfilosofi, kunnskaps- og vitenskapsteori, samt metafysikk (teorier om virkelighetens mest grunnleggende struktur). Praktisk filosofi omfatter etikk og politisk filosofi. Generelt er det lettere å formidle praktisk filosofi, siden spørsmålene her ligger mer direkte i forlengelsen av spørsmål mange allerede har stilt seg eller i hvert fall lettere ser relevansen av. 

 

Han er ikke alene 

– Definerer du deg selv som filosof? 

– Jeg er jo det av utdannelse. Men av legning? Jo, jeg er vel kanskje det. Jeg liker å reflektere, det er kanskje en del av det. Å være det i en akademisk forstand er det jo å ha utdannelse. Det brukes jo også i en videre betydning.  

 

– Kan alle være filosofer? 

– På en måte, ja! I en videre forstand er jo filosofi noe alle bedriver. Vi reflekterer alltid på et tidspunkt over forutsetningene våre for det vi holder på med eller begreper vi bruker. Det er noe med at om du er filosof av yrke så er du litt skadet av det og du tar det med deg inn i andre sammenhenger også.  

 

– Hvem er din favorittfilosof? 

– Det varierer. For tiden er det den britiske filosofen Bernhard Williams, særlig hans moralfilosofi. Han er skarpsindig, original og velformulert, og kombinerer dyptpløyende filosofiske analyse med historie og litteratur på en svært inspirerende måte. 

 

Store forelesninger, lite tilbakemelding 

– Hvordan er det å forelese for så mange studenter? Tror du det bidrar til fremmedgjøring? 

– Det varierer litt, men på det meste har det vært rundt 400 studenter. Det er ikke så veldig annerledes å forelese for 100 eller 400. Det du får er ikke fremmedgjøring, men en dynamikk som uteblir og nesten må utebli. Det blir vanskelig å ha spørsmål og svar, diskusjon med de som er tilstede. Det legger noen begrensninger. Jeg er opptatt av hvordan det jeg sier tas imot.  

– For meg og mange andre forelesere er det slik at når man ser utover en studentforsamling, må man se etter tegn på at studentene har forstått det som sies. Sier du for mye, kjeder de seg. Det å finne det riktige tempoet er en utfordring vi har. I en mindre gruppe, fordi det blir mer diskusjon, får en ofte mye mer feedback. Og man forstår hvor man skal legge seg. I en stor gruppe, er det mange som har ulike forutsetninger og ulike interesser. Det mange synes er et for lavt tempo, synes andre er for høyt. Det blir vanskelig å finne det rette tempoet. Da må jeg prøve å legge meg på et gjennomsnitt der forelesningen funker greit for alle.  

– Men igjen, fordi en mangler den direkte tilbakemeldingen, er det lettere for forelesere med mindre klasser.  

 

Hva gjør deg glad?  

– Det er så mangt! Jeg blir jo glad i jobben, hvis jeg får utviklet et perspektiv. Hvis jeg klarer å skrive ferdig en artikkel blir jeg glad. Hvis jeg føler at undervisningen fungerer, og at det jeg formidler blir forstått og gjør en forskjell er det veldig tilfredsstillende. Jeg er også glad for å være med familien min, når jeg tar bilder og klarer å spille bra.  

– Jeg er veldig glad i kunstopplevelser, og liker godt å gå på kino – å se noen gode filmer kan begeistre meg. Det reflekterer på en måte hva som fyller dagene mine også da – jobb og familie.  

 

Energinivå er viktig 

En tidlig mandagsmorgen, høsten 2016. Tung luft fyller forelesningssalen og studenter hviler kinn mot slitne håndledd. Tarjeis innlevelse klarer ikke å engasjere trøtte studenter i Amfiteateret i dag. Alle øyne er fremdeles på ham der han står i senteret, og stemmen hans høres over høyttaleranlegget. Kants etikk og utilitarismen er tunge tema å pløye gjennom, spesielt en mandagsmorgen. Tarjei tar seg en liten kunstpause – han vil presentere et eksempel slik at salen skjønner hva som har blitt sagt den siste halvtimen.  

– Et hypotetisk utilitaristisk argument: hva med homoseksuelle som amputerer hånden for å tilfredsstille andre? 

Studentene i amfiet var usikre på hva de nettopp hadde vitnet, og de følgende fem sekundene med stillhet ble oppfølgt av forvirret latter. Et ekstremt minneverdig øyeblikk ble det hvert fall, og det var nok ytterst få studenter i forelesningen som glemte kjernen av utilitarismen.  

 

– Er det et argument du bruker på alle dine kull med studenter? 

– Nei, det er det faktisk ikke! Jeg tok den ikke på årets studenter. Jeg tenkte vel på det, jeg kunne godt gjort det, men jeg gjorde det ikke. Det var noe med tilstanden, spiriten i det øyeblikket, jeg hadde ikke det denne gangen. Jeg tror ikke jeg har gjort det tidligere heller, det var rett og slett et innfall jeg fikk der og da.  

 

– Var det sjokkverdi som inspirerte? 

– Nei, det var det ikke. Sånn generelt er det greit å ha litt sånne saftige eksempler. Det varierer i hvor stor grad jeg lykkes med det, men jeg ønsker et visst nivå med energi i forelesningene – en måte å gjøre det på er ved å ha noen eksempler som river litt.  

 

– Har du noen planer for fremtiden? 

– Nei, ikke sånn direkte. I forfjor var jeg et år i California på Berkley sammen med familien min. Lignende ting har jeg lyst til å gjøre i fremtiden, jeg vet ikke når det blir, jeg har ikke lagt noen konkrete planer.  

– Jeg har jo lyst til å fortsette å reise vekk for å arbeide, helst tilbake til Berlin, sa Tarjei og smilte.  

Posted in Nyheter, Portrett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *