– Musikk er litt som sex

Daniel Kvammen returnerer til Stavanger og Folken 25. november. Vi har snakket med 29 åringen om om skrivesperre, konsertopplevelser, friksjon og det nye albumet hans.

Daniel Kvammen har blitt et velkjent navn på kort tid. 29 åringen fra Geilo har nylig kommet ut med albumet «Maktlaus», som ble skrevet i samme tidsrom som albumet «Vektlaus».

Kvammen har vært åpen om at albumene ble skrevet i en periode hvor han gikk gjennom kjærlighetssorg. Han velger å beskrive følelsene i albumet som håpefulle, frustrerte og merkelige. Likevel mener han at det han ønsker å formidle, og det han driver med, handler om noe annet.

– Kjernen i det jeg jeg driver med er å formidle samhold og kjærlighet. Uavhengig om jeg er sint eller glad, sier Kvammen.

Kreativitet, sex og friksjon

Etter bruddet med kjæresten begynte han å skrive. Han skrev såpass mye at det ikke bare ble et album, men to som han har valgt å slippe innenfor et kort tidsrom. På spørsmål om man blir mer kreativ i vanskelige perioder, så er svaret klart: Det må være litt motstand.

– Maria Mena har sagt at hun bare skriver låter når hun er deprimert. Da jeg hørte det, så tenkte jeg at det var veldig makabert, på en måte. Jeg tror kanskje at svaret likevel blir ja. Det er noe med musikk og kreativitet som trenger friksjon. Det er litt som med sex. Det står egentlig på friksjon, også blir det fint til slutt, ler Kvammen.

Kvammen er helt klar på at det ikke alltid har vært like lett å snakke offentlig om bruddet eller følelsene i albumet.

– Jeg tror jeg var i en tåke da jeg lagde de to siste platene, jeg var så opptatt av at de skulle bli bra. Jeg skjønte først rekkevidden av det jeg hadde lagd den dagen jeg slapp det første albumet. På mange måter er det en skikkelig fin ting å ha gjort, på en annen måte er det galskap, sier Kvammen.

Han sier at det ikke alltid er like lett å stå på en scene når man skal formidle noe sårbart, men at det i hovedsak kommer an på dagsformen.

– Det kan være ganske emosjonelt til tider om man har en litt emosjonell dag. Det kan være litt fint også, det er finest når det gjør litt vondt, sier han. 

Drive dank, bli skater og være med i metallband

 Da Kvammen var yngre hadde han hovedsakelig lyst til å spille i metallband, men dette var ikke det eneste som fristet.

– Jeg hadde veldig lyst til å bli skater, men så fant jeg ut at jeg var altfor dårlig. Jeg har egentlig alltid  bare.. Drevet dank. Spilt gitar og fiklet på. Jeg har aldri funnet noe jeg er skikkelig god på, før det ordna seg med musikken, det er jeg jo veldig glad for, sier Kvammen med et smil.

Akkurat hvorfor Kvammen synger på norsk har et veldig logisk svar. Han forteller at han helt enkelt kan flere norske ord enn engelske.

– Jeg er redd for at jeg ikke har så mye å melde på engelsk, rett og slett. Jeg tenkte at det var et smart valg å fokusere på det språket der jeg har flest muligheter, forteller han.

Kvammen skriver sine egne sanger. Han sier at han ikke har merket noe til skrivesperre enda, men at han likevel frykter at han skal oppleve det i fremtiden.

– Jeg er veldig redd for den skrivesperra. Det er som en mørk sky som henger borti horisonten som jeg vet en dag kommer mot meg. Produsenten min sier den kommer en dag. Jeg sitter og venter på det, men den har aldri kommet. Jeg har noen fine teknikker som gjør at jeg kommer ut av det. Om det står stille en dag, så leser jeg noe eller spiller noen andres låter.

Lyst til å gjøre sin egen greie

På spørsmål om hva han ønsker å oppnå med musikken, så sier han at han ikke har et kommersielt mål.

– Jeg er veldig opptatt av at den dagen jeg er ferdig, så håper jeg folk sier at Daniel Kvammen var kompromissløs og gjorde sin egen greie. Jeg vil bli husket for han som lagde dritfete ting som han trodde på selv, og ikke han som lagde noe for å bli populær. Jeg har jo lyst til å kjempe for friksjon og motstand, ler Kvammen.

For at Kvammen skal ha en god opplevelse når han står på scenen, så er han avhengig av at han selv er «skarp» og kanskje litt hva slags stemning som møter han der han skal spille.

– Det er det samme om det er to eller tusen i salen, om publikum er med, så blir det bra. Jeg og bandet mitt, vi har det veldig moro sammen. Vi peiser på og vil levere hver gang, forteller Kvammen.

Kvammen har gått en lang vei for å komme dit han er nå, og husker at han ikke alltid har vært like heldig med  publikummet sitt.

– Jeg gjorde mange oppvarmingskonserter da jeg startet, for folk som egentlig var der for å høre på et annet band. Du står og river ut sjelen din med en ektefølt låt, og så snakker folk om daten de var på dagen før. Men det er jo en del av løypa en må gå som musiker. I’ve paid my dues, som de sier i den filmen med Cher og Christina Aguilera.

Dette er heldigvis ikke noe han har opplevd i Stavanger, og han sier at han gleder seg til å spille her igjen.

– Det har alltid vært veldig bra publikummere i Stavanger. De er kjærlige, og det liker jeg.

Jeg er veldig gira, avslutter han.

10 kjappe

– Brunetter eller blondiner?

– Ja, takk begge deler.

 

– Fanta eller cola?

– Fanta

 

– Katt eller hund?

– Hund

 

– By eller skog?

– Skog

 

– Én nær venn eller mange gode bekjente?

– Én nær venn, helt klart.

 

– Langrenn eller alpint?

– Langrenn 100 %

 

– Saftis eller fløteis?

– Fløteis. Folk som velger saftis fremfor fløteis er sjuke i hodet.

 

– Taco eller fårikål?

– Den er veldig vanskelig. Taco om jeg måtte velge. Et liv uten taco… Nei.

 

– TV eller film?

– Film

 

– Vin eller øl?

– Kan jeg si ja, takk begge deler igjen? Jeg sier det, jeg. Ja, takk begge deler.

 

Posted in Nyheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *