Novelle: «De mange navnene vi har» del:3 

Del 1 av novellen finner du her

Del 2 av novellen finner du her

Regnet fortsatte å hamre mot vinduet på Kattas soverom. Noen ganger så intenst at hun ikke lenger klarte å konsentrere seg om boken hun hadde i fanget, men ble sittende og studere dråpene som dannet små elver på ruten. Hun tenkte tilbake på samtalen hun hadde hatt med Therese tidligere den ettermiddagen.  

«Vi sees kanskje på skolen en dag da?» hadde Therese sagt.  

Katta smilte, og sommerfuglene i magen flakset slik at det kriblet i hvert fiber i kroppen. Sommerfugler som brått ble smadret under vekten av et lodd som dumpet ned i magen hennes, da hun med skrekk kom på hvor klumsete hun hadde vært under hele samtalen. Therese måtte jo tro hun var helt idiot. Hun klappet bastant sammen boken hun hadde i fanget mens hun prøvde å slå fra seg tanken. Like ved soveromsdøren hang det et speil på veggen. Hun reiste seg fra sengen, hentet speilet ned og balanserte det mot sengegjerdet. Hun satte seg forran speilet og studerte den uflide jenta som kikket tilbake. Hun hadde et rampete utseende. Nesen var rett og spiss, øynene var isblå og haken var liten og smal. Fregnene på nesen hadde blitt tydligere i løpet av sommeren, og det nøttebrune håret hadde fått lengde. Hun trakk håret ut av den vanlige, lave hestehalen, for å se hvor langt håret hadde blitt. Katta kunne ikke huske å ha gått til frisøren en eneste gang i sitt liv. Hun pleide å nøye seg med å ta saksen i egne hender. Nå var det lenge siden sist hun hadde klippet det, og med begge hender trakk hun fram de brune lokkene. Hun dro det først til den ene siden, og så til den andre. Til slutt strakk hun seg etter hårbørsten som lå på nattbordet, og dro den omhyggelig gjennom håret som raskt ble blankere. Lignet hun en Katherine Louise nå?   

Skjermen på telefonen hennes hadde lyst opp med en beskjed om at det var på tide å koble til en strømkilde. Hun plukket den opp, ignorerte anmodningen om at batteriet ville være flatt innen minutter, og klikket seg inn til youtube. Hun ransaket hodet etter navnet på den frisyren Anita prakket på døtrene sine før skolen. Den samme frisyren som alle jentenene hadde i gymmen.  

«Fransk flette» tastet hun inn i søkefeltet.  

«Pariserfletter» lød tittelen på en video fra Flettemamma, der en jente med to feilfrie fletter prydet forsidebildet. Den så voldsomt komplisert ut. Lenger ned på siden fant hun en video som skulle forklare hvordan en enkelt kunne lage en pariserflette på seg selv. Hun åpnet videoen, og fordelte håret i tre deler. Etter to mislykkede forsøk var hun nær ved å gi opp. Hun trakk pusten dypt, plukket opp børsten hun i sinne hadde slengt i veggen, og ga det hele et siste forsøk.  

Helt rett ble den ikke, og et par av hårstråene ved pannen nektet å bli med på leken. Likevel måtte Katta si seg fornøyd med resultatet. Hun forsøkte å bestemme seg for om hun syntes den var finest over skulderen, eller ned langs ryggen, da soveromsdøren brått ble åpnet.  

«Her kommer jeg med rent tøy til deg!» sang stemmen til Anita. Hun åpnet klesskapet og la inn velduftende plagg med Anitas karakteristiske brettekant.  

«Hvis du har noe mer skittent tøy, så skal jeg sette på en mørk 40-grader senere», fortsatte hun uten å se opp.  

«Anita?» begynte Katta forsiktig, men Anita nynnet videre mens hun trakk kleshengere ut av skapet. 

«Anita.» prøvde hun en gang til. Denne gangen reagerte hun.  

«Ja, Katherine» svarte hun muntert. Anita nektet å ta i bruk Kattas foretrukne kallenavn.  

«Jeg…Jeg tenkte egentlig at jeg skulle prøve å gå på skolen i morgen.» Anita ble stille. 

«Jaha?» Det ble stille en liten stund, før hun skikket seg og fortsatte. 

«Vet du, det synes jeg er en kjempeidé! Det ble jeg glad for å høre» kvitret hun. Katta smilte et beklemt smil og kikket på gulvet.  

«Og Katherine?» Katta kikket opp.  

«Den fletten kledde du veldig. Superfeminint!» smilte Anita lurt før hun lukket soveromsdøren bak seg. Katta satt stille i noen minutter og funderte på dette, før hun bestemte seg for å trekke ut fletten.  

* 

Hvis været dagen før var dårlig, så var været i dag en katastrofe. Katta hadde dratt håret opp i en uryddig hestehale før hun gikk hjemmefra, slik at ikke vinden skulle blåse alt av. Pariserfletten ble ikke noe av, til Anitas skuffelse. I dag kunne hun likevel ikke unngå å låne de jålete støvlene som sto i gangen. Ingen joggesko maktet å holde ut regnværet som raste denne morgenen. Katta håpet for seg selv at været ikke var en indikator på hvordan denne første dagen tilbake på skolen kom til å bli. Den første dagen tilbake på lenge.  

Hun skrittet mot bussholdeplassen i høyt tempo. Nesten som om hun var redd for at hun skulle ombestemme seg hvis hun gikk for sakte. Etter flere minutter dypt i sine egne tanker skvatt hun til da hun hørte lyden av sitt eget navn.  

«Katherine! Katherine fra B-klassen! Vent!»  

Katta snudde seg. Mot henne kom Therese løpende fra veien de hadde svingt inn dagen før. Hun stoppet anpustent opp foran Katta og støttet seg på knærne.  

«Katta.» rettet hun henne og smilte. 

«Sant det, Katta. Unnskyld! Jeg så deg og tenkte at vi kunne slå følge, men du går så fort» lo Therese.  

«Ja» lo Katta nervøst. Hun klarte ikke å komme på noe mer å svare.  

«Været i dag altså.» sa Therese og reiste seg.  

«Er du sikker på at det går bra for deg å gå på skolen allerede?» fortsatte hun. 

«Hva mener du?» spurte Katta.  

«Ja, har ikke du nettopp hatt kyssesyken?» 

«Åja, det ja. Det går helt fint! Jeg er frisk som en frosk» lo Katta mens hun mentalt fiket til seg selv. Therese lo. 

«Daså! Det er fem minutter til bussen går. Vi når den hvis vi går fort!»  

Kattas hjerte gjorde et byks i brystet da Therese stakk armen sin under hennes. Sammen satte de kursen mot bussholdeplassen.  

Les også:

– Gjemsel del 1
– Gjemsel del 2

– Gjemsel del 3
– Gjemsel del 4
– Gjemsel del 5

Posted in Novelle, Nyheter, Spalter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *