Lærerportrettet: Ingvil Hellestrand

Denne førsteamanuensen ønsker seg et eget kurs på UiS om Science fiction og fantasy. Da med se-lister likestilt med pensumliste. 

Opp bakken, punktumet på siden og en skyskraper fra maurens ståsted. I tredje etasje i Elise Ottesen-Jensens hus sitter hun. Førsteamanuensis i Nettverk for kjønnsforskning, Ingvil Hellstrand. 

Øynene blir trukket mot tavlen på kontoret hennes. Der henger det utklipp og skriblerier. Men hovedsakelig blir synet dratt mot den ikoniske, feministiske plakaten med teksten «We Can Do It!».
– Studentene er ikke så glad i håndskriften min, forteller hun når hun ser hvor blikket havnet. Og legger til at hun stadig tar i bruk flere digitale verktøy i undervisningen sin, noe som hjelper litt. 

 

Læring for alle i rommet 

Ingvil er oppvokst i Stavanger og har nå jobbet på Universitetet i Stavanger i nesten ti år. Hovedsakelig med undervisning. Hun har en kjønnsforskningsutdanning, med bacheloren fra Bergen og masteren fra Lancaster i England. Doktorgraden tok hun for to år siden på UiS. 

Hun føler seg heldig som får jobbe med fagfeltet sitt. Når hun underviser i de fire ulike emnene hun har, er det viktig for henne å skape et rom for samlæring mellom henne og studentene. 

– For å sitere en kjent feminist, Virginia Wolf, skaper vi et eget rom for å lære, men at det er basert på samlæring.  

Selv om hun har rollen som foreleser, lærer hun mye av studentene sine. Det er viktig for henne å ha studentenes meninger sentralt i undervisningen, og at det ikke bare er hun som står og snakker i to timer. 

– Fagene jeg underviser i er ofte refleksjonsfag. Det handler om teorier om hvordan vi skal forstå samfunnet vi lever i, mye om kjønn og makt, men også mye om hvordan kunnskap produseres. Da er det viktig at vi i klassen er sammen om at i klasserommet produserer vi kunnskap sammen. 

Drømmer om å opprette science fiction-kurs 

Er det ett kurs Ingvil tror studentene vil like, må det være science fiction og fantasy kurset hun drømmer om å opprette på universitetet. 

– Jeg er sikker på at hvis jeg en gang i fremtiden får lov til å lage et slikt kurs, vil vi ha se-lister med serier i tillegg til pensumlister. 

Personlig er hun stor fan av Game of Thrones (GoT). Science fiction har blitt hennes felt, og hun bruker det i undervisningen sin.  

– Jeg er opptatt av både hvordan science fiction og fantasy bygger opp universer, samfunnsstrukturer og maktrelasjoner. Det gir oss ikke et speil, men en måte å tenke over vårt eget samfunn på. 

I januar var hun en av foreleserne på UiS som holdt seminar om GoT. Det var suksessfullt med mange oppmøtte. Hun synes det er ekstra kjekt å kunne knytte slike serier opp til tenking og fag. 

Hun mener at serier på mange måter har blitt den nye kinoen. 

– Jeg tror at vi har mye å lære fra populærkulturen. Serier setter ord på mange av samfunnets utfordringer. Jeg er spesielt opptatt av hvordan man bygger opp et samfunn, og da vil jo et kurs i science fiction og fantasy være veldig passende i vår tid. Det er voksende sjangre. Vi har en hel generasjon unge som er utrolig opptatt av fantasy, og det må vi jo bruke til noe, slik at vi kan sette det i kontekst. Men det er nok en lang vei å gå her på UiS, forklarer hun. 

Videre forteller hun at det er synd at UiS nå faser ut flere av kulturfagene. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag byttet i august navn til Institutt for medie- og samfunnsfag. 

– De klassiske kulturfagene har fått en dårligere stilling på UiS. Så da må vi hoppe enda høyere for å bli hørt, men jeg tror at studentene hadde villet komme til slike fag. Så der kan vi kanskje få studentene til å gjøre en jobb for oss, forteller hun om drømmen sin. 

 

Aldri vært på Facebook 

Ved et Google-søk av hele navnet til Ingvil, kan man finne mye informasjon om henne. Men en Facebook-profil er ikke å finne. Ikke når man går til side to en gang. 

Hun er på Snapchat, og også Instagram. Men de er private. På siden av dette driver hun også Instagram-kontoen til Nettverk for kjønnsforskning, hvor de deler innhold relatert til forskning og undervisning. 

NRK skrev en sak om henne i 2011, fordi hun da ikke var på Facebook. 

Over ti år har gått siden Facebook ble tilgjengelig for alle. Og Ingvil er enda ikke å finne på nettsamfunnet. 

– Denne saken er litt gammel nå, men nå har jeg ikke noe valg lenger, forteller hun lattermildt. 

Ingvil har nemlig allerede begynt prosessen med å opprette en bruker. 

– Dette er et litt ”coming out” moment. Jeg er ikke på Facebook, ennå. Men, jeg holder på å lage meg en profil. Det er fordi jeg har en sønn som nettopp har begynt på skolen, og da må jeg, for å være med i hans læring, være på Facebook. 

Tidligere kommuniserte hun ved å sende mail. Det var tungvint og mye å organisere da hun var på utsiden av kommunikasjonskanalene. 

– Så nå må jeg bare trykke opprett på profilen, og ta skrittet ut i den sosiale medie- offentligheten. 

– Det er ikke sikkert at jeg gir ut alle detaljene mine til alle studentene mine da, fordi det begynner å bli ganske mange etter hvert. Men det er jo et poeng å være der resten av befolkningen er, og i hvert fall når man er interessert i kommunikasjon. 

Til tross for at hun inntil nå ikke har vært å finne på Facebook, er hun ikke imot sosiale medier. 

– Jeg er bare litt skeptisk til strømlinjeformingen av kunnskap. At Facebook vet så mye om oss, og at de retter inn reklame. Fordi jeg tror vi går glipp av noe når vi bare får skreddersydd informasjon, sier hun. 

– Det tenker jeg litt på i undervisningen, at selv om jeg holder på med et fag her og et annet der, er det viktig at kunnskapen flytter mellom. Et privilegium for oss i Nettverk for kjønnsforskning, er at vi har studenter fra veldig mange ulike fag. Det er en kjemperessurs, og du får inn mange perspektiver. 

 

3 tips til studentene: 

  1. Kom på forelesning, fordi der skjer det veldig mye som du ikke kan lese deg til.  
  1. Følg med på verden rundt. Finn ut hvordan det som er på pensum relaterer seg til mediebildet, Paradise Hotel eller noe annet. Hvis du klarer å se det i sammenheng, blir det mange innganger. 
  1. Les jevnlig. Pensumlister er ofte misforstått som en kjempebyrde, men det er egentlig bare lesetips. Hvis man klarer å tenke på det som byggeklosser fremfor et ork, tror jeg at man vil ha en stor fordel. 
Posted in Nyheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *