Utdanningsdirektøren: – Studentene har fått sensuren i tide

Tall fra Læringsmiljøutvalget viser en økning i antall sensurer som blir levert for sent. Utdanningsdirektøren tror ikke tallene viser det fulle bildet.

15 prosent av kandidatene har fått forsinket sensur, og det vil si at rundt 3200 eksamensresultater har blitt levert for sent. Totalt 21 prosent av sensurene er for sene, viser sakspapirene som skal opp til Læringsmiljøutvalget. (lenke)

Utdanningsdirektør Veslemøy Hagen mener at dette er på grunn av tekniske årsaker, i forbindelse med at delkarakterene ikke blir slått sammen i Felles studentsystem (FS) og dermed ikke blir registrerte som ferdig sensur.

– Vi fikk oversikt over dette i går, og det første vi tenkte var at «det kan ikke stemme, jeg forstår det ikke». Etterhvert så vi at det kan være tekniske problemer som ligger bak mange av tallene, sier utdanningsdirektøren.

– Kandidatene er likevel informerte om delkarakterene. Dette kan være forklaringen på at tallene er så høye som de er. Sensuren er i en del tilfeller derfor ikke forsinket, og studentene har fått karakterene innenfor fristen. Dette må vi gå grundig inn i, legger hun til.

– Burde vært ryddet opp i

StOr derimot tror ikke at så mange sensurer kan ha kommet for sent på grunn av tekniske problemer.

– At noen sensurer kommer for sent på grunn av tekniske problemer kan jeg forstå, men at over 20 prosent av alle sensurene ved UiS kommer for sent på grunn av tekniske problemer tror jeg ikke på. Hvis det er tekniske problemer som fører til at sensurene kommer for sent, burde dette ha vært ryddet opp i for lenge siden. Jeg har vanskelig for å tro at dette ikke ville vært kjent tidligere da, forteller StOr leder Jørgen Sjøberg.

Han legger til at da de fikk tallene i fjor, presenterte de dem for fakultetene og utdanningsavdelingen. Den gang tok ett fakultet en nøyere gjennomgang av sine tall.

– Da var det ikke slik at sensurene der var sene ene og alene på bakgrunn av tekniske problemer. Det var også ferieavvikling og andre årsaker som slettes ikke er god nok grunn til at sensuren skal komme for sent, legger han til.

– Når det kommer til delkarakterer, er nok dette mer forståelig at blir registrert som sen sensur, men slettes ikke alle studenter får delkarakterer underveis i et emne. Statistikken viser ikke at de studentene som får delkarakterer underveis faktisk får sine delkarakterer i tide, og man bør derfor være litt forsiktig med å si det så tydelig. Hvis jeg ikke husker feil var det en student på Engasjertmøtet på tirsdag som faktisk tok dette opp som et problem, forklarer Sjøberg.

Et langvarig problem

SmiS har lest i arkivene helt tilbake i 2010, og fant ut at dette har vært et langvarig problem ved UiS (lenke).

– Hvilken garanti har studentene for at de fremover vil få sensur til rett tid?

– Jeg har hørt om dette jeg også. Jeg ønsker i hvert fall at vi skal ta tak i dette. Men når vi har kvalitetssikret disse tallene, så kan det vise at tallene i år egentlig er lavere enn tidligere, sier Hagen.

Hagen kan ikke svare på om tekniske problemer kan ha noe av skylden for høye tall for sen sensur tidligere også.

Ny rapport i februar

SmiS er kjent med at StOr la frem konkrete tiltak etter et møte med Læringsmiljøutvalget i fjor, hvor blant annet bøtelegging av fakultetet per dag med forsinket sensur ble lagt frem. Dette var Læringsmiljøutvalget negative til den gang.

På spørsmål om hvilke konkrete tiltak de har satt i gang, svarer utdanningsdirektøren at de er i gang med å følge opp et brev fra kunnskapsdepartementet. Vedlagt med sakspapirene til Læringsmiljøutvalget, ligger brevet StOr fikk tilsendt fra kunnskapsdepartementet etter de ba om en offisiell uttalelse fra dem.

– Vi skal legge frem en rapport to ganger i året, og nå har den første kommet. Vi skal legge frem en ny rapport i februar, slik at vi får med sensurresultatene fra eksamen nå i vinter for å få et helhetlig bilde, sier Hagen.

Hagen mener mange av studentene har fått eksamenskarakteren sin innen tiden. Hun mener at problemet kan være teknisk, og den administrative registreringen av tallene.

– Da vi tok opp saken i fjor var det med tallene fra våreksamen 2016. Jeg vet også at utdanningsavdelingen har tall fra høsten 2016 og nå våren 2017. Jeg antar at universitetet har statistikk fra tidligere år tilgjengelig et eller annet sted også, slik at det burde være mulig å få seg et helhetlig bilde før vi får tallene fra høsteksamen 2017, kommenterer Sjøberg.

Det skal fremlegges en ny rapport i februar, med oversikt over sensurtallene for eksamener før jul. Læringsmiljøutvalget skal ha møte neste uke for å legge frem tallene som nå har kommet.

– Vil dere vente på den nye rapporten i februar med å komme med nye tiltak?

– Vi ønsker for det første å vite at tallene er korrekte, og så må vi ha en skikkelig gjennomgang av dette med sensur og finne ut hva det er som skjer. Jeg regner med at mange i utvalget har sin mening, og ikke minst at StOr har sin mening, sier Hagen.

StOr vil ha bot-system

StOr er allerede klar for å presentere tiltakene de ønsker at skal bli vedtatt i læringsmiljøutvalget neste onsdag.

– Vi i StOr er klare på at sen sensur skal bøtelegges med 1.000 kroner per dag per rammet student. UH-loven og Kunnskapsdepartementet er tydelige på at sensuren skal foreligge etter 21 kalenderdager. Det er fakultetene som skal bøtelegges fra dag 22, ettersom det er dekanene som er ansvarlige for at sensuren skal komme i tide. De som sensurerer kan søke universitetsstyret om utvidet sensurfrist hvis de har behov for det, men det skjer ikke. Dekanene skal gi beskjed til de rammede studentene hvis sensuren kommer for sent, men det skjer heller ikke.

Videre forklarer han at de i StOr har forståelse for at det kan oppstå forhold som gjør det vanskelig å forholde seg til fristen.

– Men dette krever vi at de rammede studentene blir informert om og at de gitte forhold kan dokumenteres for at det ikke skal bøtelegges. Vi forstår at noen kull er så store at det kan være vanskelig å forholde seg til fristen, men da bør man enten hente inn flere sensorer eller søke styret om utvidet frist for at man ikke skal bøtelegges.

– Et bot-system som StOr har foreslått, vil tvinge UiS til å iverksette tiltak og systemer som er nødvendige. Bot-systemet er også tatt i bruk, med positiv effekt, på både UiT, NTNU og NMBU. Bot-systemet er hittil det beste foreslåtte tiltaket for å redusere antall sene sensurer ved UiS, hvis de ikke ønsker å innføre det må de komme med konkrete alternativer som man vet vil fungere, avslutter han.

Posted in Nyheter, Siste nytt and tagged , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *