Leder: Når har du tid til å prate, skikkelig?

Det er med en stor dose stolthet, og en blandet følelse av ære og nervøsitet at jeg nå har tatt stafettpinnen for å drive Studentmediene i Stavanger videre som ansvarlig redaktør. Jeg har evig respekt for min forgjenger, Pernille Sivesind Thomsen, som hadde jobben i to år. Hun har fått SmiS gjennom både gode og dårlige tider – og har nå gitt meg tilliten til å fortsette med arbeidet. 

Hvordan det neste året vil se ut, er vanskelig å forestille seg. Det vil nok komme mange fine og gode øyeblikk, men også noen hvor jeg bare vil legge meg under dynen, frem til jeg må opp på Brakka dagen etter. 

Her er litt fakta om meg, hun som skal være med i SmiS-teamet den kommende tiden: Jeg er 21 år gammel og er nå på mitt siste år før bachelorgraden i journalistikk forhåpentligvis er i boks. Drømmen om å bli journalist oppsto for 10 år siden, da Madeleine McCann ble kidnappet i Portugal, og jeg for første gang begynte å lese nyheter jevnlig for å følge saken.  

Temaet for mitt første magasin som ansvarlig redaktør, er sosiale medier. Det er noe som er relevant for både studenter, forelesere, barn, ungdom og eldre. 

Sosiale medier har definitivt kommet for å bli. De er med oss gjennom hele dagen. Hver dag. Hver uke. Hver måned. De er på mobilen, på ”padden” og på datamaskinen. Noen har de også på smart-TV-en sin. 

Vi deler bilder av det vi spiser, fra festen i helga og fra feriene våre. Ultralydbilder, de første skrittene og hver eneste bursdagsfeiring. Og så må hver eneste antydning til plussgrader og/eller solnedgang dokumenteres grundig. 

Alt skal dokumenteres og legges ut på Instagram, Facebook og Snapchat. Og så eventuelt blogg, Youtube VSCO, Jodel og Twitter. Ingenting skal være usett. For om det ikke ligger ute, skjedde det egentlig da? Behovet for å dele, like og kommentere er stort. 

På en måte lager vi vår egen biografi i bilde og tekst-format. Et lite museum som fremstiller våre liv slik vi vil ha det, hvor både du selv og resten av verden via et tastetrykk er publikum. Hvordan vi fremstiller oss, er et helt eget emne jeg ikke har spalteplass til å gå inn på en gang. 

Men hvor flott er det ikke at familie og venner på andre siden av kloden kan følge med på hvordan du har det, med hjelp av sosiale medier. Tenk på alle de flotte vennskapene som har blitt skapt takket være alle de ulike kanalene vi har i lommen. 

Men så tenker jeg videre på alle de gode samtalene vi går glipp av. Små, korte meldinger blir utvekslet hver dag. De er preppet med emojis, som antyder at det ligger litt følelser og personlighet bak budskapet. Men det er få av de lange samtalene om livet, alt og ingenting. Sammen, ansikt til ansikt. Der hvor latteren er løpsk og både tenner og tårer blir blottet. 

Jeg har opplevd at jeg er midt i en samtale hvor motparten tar opp mobilen. Da føler jeg meg lite viktig da. Som oftest tuner jeg bare stemmen ned og slutter og snakke, og drar opp mobilen selv. Fascinerende nok har det kun vært en sjelden gang at personen merket det. 

Så husk at det digitale museet ditt ikke alltid trenger vedlikehold. Det er lov å ta fridager for å pleie vennskap offline også. 

Posted in Leder, Meninger, Nyheter and tagged , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *