Kino: En Thor-riffic film 

«Thor: Ragnarok» er den tredje filmen med tordenguden fra Åsgard, og hører til fase tre av Marvels Kinematiske filmunivers.

For tegneseriefans som følger med, så er denne handlingen satt til etter «the Avengers 2» og «Captain America: Civil War», hvor både Thor og Hulken var borte. Denne gang handler det om Ragnarok, den norrøne versjonen av enden av verdenen, og Thors kamp mot dødsgudinnen Hela.

God balanse

For å komme til poenget fort, så er dette en helt super film, og en av de bedre Marvelfilmene som har kommet ut de siste årene. Den er underholdene, action-spekket, men det som overrasket meg mest var humoren. Regisørren Taika Waititi har kun noen få filmer på sin merittliste, men har i Ragnarok klart å levere i bøtter og spann.

Superheltfilmer kan fort bli for seriøse, eller for generiske, om de ikke har et særpreg. Her klarer Waititi mesterlig å balansere mellom action, komedie, sci-fi og fantasy, og spiller i tillegg en av de morsomste figurene i filmen.

Reelle konsekvenser

Samtlige skuespillere gjør en formidabel jobb, og jeg likte råskapen til Hela, dødsgudinnen, spilt av Cate Blanchett. Chris Hemsworth spiller Thor på en ny og underholdene måte som har innslag av Johnny Bravo, og det er bare bra. Ellers får vi kjekke gjensyn med Loke, Hulken, og Heimdal. Dynamikken mellom Thor og Hulken/ Bruce Banner strålte, og jeg likte at de fikk nok tid til å skinne på kinolerretet.

Det er ikke så mye jeg har å utsette på filmen i grunn, jeg satt og koste meg gjennom hele spilletiden på 2 timer. Filmen klarer utrolig nok å gi Thor (som kunne blitt sett på som en litt stiv og pompøs superhelt) mer personlighet og tyngde. Filmen viser også at det kan være reelle konsekvenser i en superheltfilm, som vil påvirke Marveluniverset i filmene som kommer, og tro meg, de kommer.

Karakter: 6

Posted in Filmanmeldelser, Kultur and tagged , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *