Tester byen: Sulten på noe godt og blandet?

Det er ikke til å stikke under en stol at vi alle sammen, før eller siden, ender opp på Beverly Hills Fun Pub, også kjent som Beverly. Vi vet ikke helt om vi er stolte eller ei over å ha vært der utallige ganger, men en ting er sikkert; vi angrer ofte litte grann.

I det vi ankommer utestedet må vi kjempe oss gjennom en jungel av bord og stoler for å komme til døren. Det er fredags kveld, og mildt sagt litt for mange mennesker i forhold til størrelsen på lokalet. Her skravles det i ett sett, og latter blandes med høy musikk. Vi hører knapt hverandre, men det er vel litt sånn det skal være når man er ute på byen.   

Rundt oss står festglade mennesker tett i tett – nesten alle med noe godt i glasset. Blanding av parfyme og svette preger lokalet, og vi kjenner at det hadde gjort godt med litt frisk luft. I det vi speider ut over i rommet etter et sted å oppholde oss, innser vi at det er en spennende blanding av folk. Her er det noe for alle. Alt fra ferske 18-åringer som nettopp har fått smaken på øl, til eldre herremenn med sigarillos og Cognac.  

Det skal sies at dette egentlig er en pub, men noen ganger blir vi litt i tvil. Biljardbordet som skal brukes til nettopp det, biljard, er blitt forandret til en dansescene, og før vi vet ordet av det står vi oppå der selv. Det varer heldigvis ikke lenge. Brått blir vi alle edru lenge nok til å kave oss ned. Ikke innafor. Eller er det det?  

Når klokka nærmer seg tolv forsvinner noen fra den eldre garde, og blir erstattet med flere øltørste ungfoler. Om festen ikke var godt i gang tidligere, så er den i hvert fall det nå. ”Nasjonalsangen” Tore Tang kommer på, og hele Beverly bryter ut i allsang. Til alle nye studenter som ikke vet hva Tore Tang er, skam dere. Neida. Men et tips fra oss til dere er å pugge teksten med en gang. Denne sangen kommer man ikke unna når man bor i Rogaland, dessverre.  

Etter noen glass (for mye) kjenner vi at naturen kaller. Nei, vi mener ikke å rope på elgen. Etter blod, svette og tårer kommer vi oss omsider til toalettet. Ikke inn på toalettet vel og merke, men bakerst i køen som er litt for lang i forhold til blærekapasiteten på dette tidspunktet. Etter det som føles ut som en time med venting kommer vi oss omsider inn. Synet som møter oss er alt annet en hyggelig. Det ser ikke ut, men det er kanskje en del av sjarmen?  

Fem minutter senere er blæra tømt og vi er klare for å feste videre. Allsangen bryter på nytt ut når klassikerne Don´t Stop Believing og Hound Dog høres over anlegget. Hvis du har kommet på byen for den gode samtalen, skal det sies at Beverly ikke er det rette stedet etter midnatt. Det egner seg heller ikke særlig godt til dansing, med mindre du vil følge vårt eksempel å riste på rumpa oppå biljardbordet (ikke gjør det).  

Lykkepromillen er nådd, og vi smyger oss gjennom et hav av mennesker. På vei ut tillater en av sigarillos- og Cognac-garden å gi oss et lite klaps på rumpa, som takk for kveldens danseopptreden. Fint det, men vi hadde klart oss uten. Slitne og fornøyde vandrer vi mot kveldens høydepunkt, Potetbakeren. 

 

VURDERING 

Positivt: Alltid god stemning og allsang. Spennende blanding av mennesker. 

Negativt: Dårlige toaletter, lite lokale. 

Spandering: 3 

Åpningstider: Mandag – Lørdag: 10.00 – 02.00 

Inngang: Gratis 

Aldersgrense: 18 år 

Øl: 76,- 

Karakter: C 

 

Posted in Spalter, Tester byen and tagged , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *