Stortingsvalg for «dummies»

Stortingsvalget nærmer seg, og Norges befolkning kan vende nesen mot valglokalene 11. september.

For mange studenter blir dette deres første Stortingsvalg, og mange er nok usikre på hva de ønsker å stemme. I tittelen kaller jeg leserne for «dummies», noe som selvsagt er en overdrivelse. Vi tar høyere utdanning, og kan mye forskjellig. Men, med unntak av statsviterne, er det garantert mange studenter som ikke vet en støyt om politikk.

Den beste måten å finne ut hvilket parti som er meningspartneren din, er å følge med på debatter på TV, lese aviser eller oppsøke partiprogrammene med et kritisk blikk. Eventuelt ta en valgomat – det er bare å google seg frem til en drøss av slike.

Men hvis du gjesper bare ved tanken på å se en hel debatt eller bla gjennom nettavisene på jakt etter minimal informasjon, så har SmiS laget en oversikt over saker som omhandler studentlivet i én og samme artikkel.

Vi gjør det lett

Studenter er, som Norges befolkning ellers, forskjellige folk med forskjellige interesser og framtidsutsikter. Men er du opptatt av dine rettigheter som student, studentøkonomi, god undervisning, studentboliger og arbeidsmuligheter etter endt studie, så er dette artikkelen å lese.

Informasjonen i denne listen er hentet fra partienes partiprogrammer, og er bare utdrag av partienes ønsker for å eventuelt gjøre livet lettere for studenter. For å ikke gjøre listen uleselig lang, har vi valgt å «cut to the case», og har med hovedtrekkene fra hvert parti.

Og, selv om et parti får mandater inn på Stortinget, eller er med i en dannet regjering, betyr det ikke nødvendigvis at de får gjennomslag for alle eller noen av sakene de har i programmet.

Nok digresjoner! Denne artikkelen er jo lang nok allerede.

Vi starter til venstre.

 

Sosialistisk venstreparti (SV)

SV ønsker å heve stipendandelen av pengene vi får utbetalt fra Lånekassen. I dag er denne andelen cirka. 40%, og resten må vi betale tilbake etter endt studie. I tillegg ønsker de å innføre elleve måneders studiestøtte (Merk: dette er allerede er på vei inn) og at denne etter hvert skal ligge på minst 140 000 kroner og øke i takt med lønns- og prissatser i Norge.

De vil også bygge minimum 4000 studentboliger i året. De vil også at alle studenter ved både private og offentlige institusjoner, skal ha tilgang på studentombud, og de vil lage en læringsmiljølov som gir vern mot gjengjeldelse, for eksempel dersom en varsler om kritikkverdige forhold.

For dem som bekymrer seg for om de får arbeid etter endt studie, kan det nevnes at SV ønsker å innføre en ungdomsgaranti som gir rett til arbeid, utdanning eller arbeidsrettet aktivitet i 90 dager for unge under 25 år.

 

Arbeiderpartiet (Ap)

Ap ønsker å etablere flere studieplasser her til lands, spesielt innen realfag, IKT og andre fagområder som er strategiske ut fra dagens arbeidsmarked. For oss som ønsker å jobbe med andre ting, skriver de at de ønsker generelt å bedre studiekvaliteten på høyere utdanning, og å gjøre universiteter og høyskoler til et mer attraktivt tilbud.

De slår et slag for studenters psykiske helse, og vil ha et organisert psykisk og fysisk helsetilbud ved utdanningsinstitusjonene.

Ap vil bygge 3000 studentboliger i året. Heller ikke de har planer om å stanse opptrappingsplanen mot 11 måneders studiestøtte. I partiprogrammet skriver de også at de ønsker å legge mer til rette for studenter med barn.

For å gjøre veien kortere fra skolebenk til arbeidsliv, ønsker de mer praksis og kontakt med arbeidslivet underveis i studiene. Ap har ikke flere punkter under «arbeid» som er rettet direkte mot studenter og unge, men for dem som vil satse på gründerjobb eller starte en egen bedrift, så ønsker Ap å støtte disse, og bidra til grønn vekst på dette feltet.

 

Senterpartiet (Sp)

Sp ønsker at evne til å undervise vektlegges ved ansettelser ved utdanningene. De vil også at studier blir mer praksisnære og at deltakelse i forskning blir en naturlig del av studiene. Ha mer internasjonal utveksling, både integrert, men også at flere tar hele eller deler av graden utenlands.

Også Sp vil også øke Lånekassens inntekts- og formuesgrense, og som de fleste på denne listen vil de også satse på studentboliger: 3000 nye studentboliger i året.

I programmet sitt skriver de at de ønsker å bedre studenthelsetilbudet ved å gi vertskommuner støtte til å opprette allmennlegestillinger for studenter.

 

Kristelig folkeparti (KrF)

KrF er opptatt av familieverdier og ønsker at studenter som blir foreldre må sikres gode og fleksible permisjonsordninger, slik at foreldrepermisjon kan tas ut når det passer studentene best. De vil også utvide studiestøtten til studenter med barn til 12 måneder.

Også KrF er opptatt av studenthelse, og vil bedre tilbudene ved at studentskipnadene sine helsetjenester skal få trygderefusjoner på lik linje med statlige.

– Vi er opptatt av å verne om gratisprinsippet i høyere utdanning, og ønsker at dette tilbudet også skal gjelde studenter som er foreldre, dem som går på folkehøyskoler og bibelskoler, skriver de på hjemmesidene sine.

Er du redd for å stå arbeidsledig, kan det være relevant at KrF ønsker at støtten fra Lånekassen legges til grunn som opptjeningsgrunnlag for trygdeordninger dersom studenten ikke får arbeid etter endt utdanning. Per i dag er det kun lønnet arbeid som gjelder som opptjeningsgrunnlag.

 

Venstre (V)

Venstre vil også feste studiestøtten til grunnbeløp i folketrygden slik at den økes i takt med at grunnbeløpet i folketrygden økes, og ha et langsiktig mål om støttenivå på 1,5 G (i dag 140 000 kroner).

De ønsker også å sikre fullføringen av 11 måneders studiestøtte i starten av stortingsperioden, og at det skal bygges minimum 3000 studentboliger årlig. I tillegg vil Venstre fjerne formuesgrensen ved søknad om studiestøtte.

Studenter som velger privat høyere utdanning skal, hvis Venstre får det som de vil, få en del av lånet til skolepenger som stipend.

Venstre vil også bedre vilkårene for studenter med barn.

– Dette vil vi gjøre gjennom et nasjonalt løft for studentbarnehagene og 12 måneders studiefinansiering for studenter med barn, skriver de.

De vil også gjøre det mulig å være delvis sykemeldt som student, og gjøre ordningen med gradert sykestipend for studenter permanent. Venstre vil også gi studenter rett til å ha én fastlege på hjemstedet og én på studiestedet, slik at en ikke må endre adresse.

 

Høyre (H)

Høyre ønsker å forbedre støtteordningene til studenter med barn. Høyre vil også innføre moderate skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området, som vil gjelde både offentlige og private skoler i Norge. I tillegg vil de legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer som motivasjonsbrev, opptaksprøver og intervju.

Høyre er intet unntak fra de andre på listen når det gjelder studiestøtte, og de ønsker også å fortsette innfasingen av 11 måneders studiestøtte frem mot 2020. I tillegg ønsker de å gi studenter mulighet til å oppta ytterligere lån i Lånekassen. Skal du studere i utlandet, ønsker Høyre å forbedre støtten til norske studenter i utlandet for å motivere flere studenter til å ta studier utenlands, blant annet ved å øke støtten til studenter som tar utdannelse ved velrenommerte universiteter i utlandet.

Også Høyre vil øke antall studentboliger, men sier ikke noe om antall i sitt program. I likhet med Ap vil Høyre også ha flere studieplasser innenfor digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag.

Vil du utføre utdanningen din på normert tid kan du, ifølge programmet, få fordeler med Høyre på Stortinget.

– Vi vil utrede endringer i studiefinansieringen slik at den i større grad belønner studenter for å fullføre på normert tid.

Høyre skriver også at de vil arbeide for at universiteter og høyskoler samarbeider mer med det lokale arbeidslivet, blant annet ved å tilby mer arbeidspraksis under utdanningene.

 

Fremskrittspartiet (FrP)

FrP vil finansiere utenlandske studieplasser for Norges beste studenter (uten å utdype i programmet hvordan denne kåringen vil foregå).

De ønsker også styrke finansieringen av universiteter og høyskoler, og tilbakeføre eier- og finansieringsansvaret for fagskolene til staten. Partiet ønsker et poengsystem som gir glattere overganger mellom relevante fagskole- og universitets/høyskoleutdanninger.

De skriver også at de ikke ønsker at utenlandske studenter skal ha særfordeler i norsk skole, og holder med Høyre på å innføre skolepenger for internasjonale studenter.

– FrP vil vurdere hvorvidt utlendinger som kommer til Norge for å studere skal måtte betale skolepenger på lik linje med det norske studenter må betale i studentens hjemland, skriver de.

Også FrP er opptatt av studenters økonomi, og mener at summen av lån og stipend bør gi studenter mulighet til å studere heltid. De ønsker også å knytte opp lån og stipend mot grunnbeløpet slik at beløpet en får følger den vanlige lønns- og prisveksten, og fortsette å sikre 11 måneders studiestøtte.

 

Vil du ikke stemme på noen av partiene?

Bruk uansett stemmeretten din, møtt opp på valglokalet og lever blankt (dette er du sikkert kjent med fra eksamensdagen. Neida).

Obs.: Er du ny student i byen, eller er folkeregistrert i en annen kommune, må du forhåndsstemme i Stavanger. Universitetet har forhåndsstemming 4. og 5. september i Arne Rettedals hus. Ellers må du sørge for å være i hjemkommunen din på valgdagen.

Godt valg!

Posted in Nyheter and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *