Humorspalten: En standup-pietists bekjennelser

Jeg spør meg selv ganske ofte: bør denne vitsen sløyfes selv om jeg virkelig tror publikum vil le godt av den? Hvor langt er jeg villig til å gå for en latter?

Tekst: Ove Martin Mellemstrand

Som gammel pietist er jeg kanskje ekstra disponert for slike grublerier, til tross for at jeg ikke er et spesielt godt menneske. Kan jeg da stole på disse grubleriene eller er det bare halvsyke tanker? Kanskje begrenser de meg bare?       

Øystein Sjaastad og Jørgen Gaare nevner følgende spørsmål i sin bok Hva er vitsen? Humor fra Homer til Simpson: Finnes det etiske grenser for humor, eller utfolder humoren seg innenfor et eget forståelsesrom hinsides moralens og sannhetens rekkevidde?  De hevder at man kan spøke med alt, men ikke på en hvilken som helst måte.

Filosofene Platon, Aristoteles, Homer, Hobbes, Shaftesbury og Kant var alle enige om at å bruke humor i form av hån og spott for å tråkke sine medmennesker ned er ytterst ufint. Kant mente at å le ut andre er kjennetegnet på et gemytt som ikke er det beste: Det ligger en ondskap skjult i den. Hobbes mente at slike humorister mangler seriøsitet og nobel karakter. Great minds avstår fra slikt. Bajaseri er en alvorlig last.

Men det disse valgte å overse er at det å le ut andre kan ha et sosialkritisk og dermed også et frigjørende potensial. Den type humor kan være et mektig våpen til å bryte ned uheldige maktstrukturer eller degradere autoriteter som ikke fortjener å være det. Den amerikanske humorforfatteren Howard Jacobson mener at hvis du fjerner fornærmelsen så fjerner du vitsen. Kan dette være et spørsmål om hva som er riktig og galt eller et spørsmål om hvor gal man vil være? Avvisningen av humor som håner dem som ligger nede uten mulighet å ta igjen, har bevart det meste av sin normative kraft.     

Humor kan også bidra til økt inkludering. For å oppnå dette må man ofte bryte grenser.

Jo svakere en komiker er, jo mindre kommer han unna med. Det merkes når vitsen oppleves som for stygg eller drøy. Jeg blir raskt korrigert gjennom publikums umiddelbare respons. Noen ganger er en betydelig del av publikum altfor politisk korrekt etter min mening. Et av humorens mål kan være å bidra til å redusere selvhøytidelighet og fremme selvironi (et godt forsvarsvåpen mot kjeltringer). Humor kan også bidra til økt inkludering. For å oppnå dette må man ofte bryte grenser. Her balanserer man på en knivsegg. Utfallet kan selvfølgelig vippe begge veier. Det å bryte grenser er en del av humorens vesen. Sjaastad og Gaare beskriver at «hvis humoren aldri brøt grenser, ville overraskelsesmomentet forsvinne – og dermed også humorens punchline». Terje Torkildsen skriver i Humorboka (2017:21) «det er likevel gjerne slik at dei beste komikarane balanserer på grensa av det som er moralsk forsvarleg. Vi ler ofte hjartelegare av vitsar som er litt på kanten enn av seife vitsar».

Vitsene må passe til den personen man er, til den etikken man har og den moralen man forsøker så godt man kan å utføre.

De to første gangene jeg hadde standup brukte jeg komiker og forfatter Terje Torkildsen som konsulent. Hadde jeg ikke gjort det, er sjansen stor for at jeg hadde bombet så kraftig at jeg ikke hadde hatt det flere ganger. Jeg bruker Torkildsen jevnlig og det er svært viktig for min utvikling, og for den etiske siden av mitt prosjekt. Noe av det første han snakket om var komikerens etos. Etos kommer fra gresk og blir definert som et menneskes fremferd, karakter, moralske vilje, intelligens og holdning. Han sa det var viktig å lytte til sin etos. Når man fremfører sitt materiale må det føles riktig. Man må ikke ha bismak i munnen. Vitsene må passe til den personen man er, til den etikken man har og den moralen man forsøker så godt man kan å utføre.

Et av de bibelversene som har gitt størst inntrykk på min blygrå pietistiske sjel er Matteus 16:26: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?». Min største frykt er at jeg sier noe som gjør livet vanskeligere for en annen. Foruten Torkildsen bruker jeg også et par kamerater som moralsk kompass, og noen ganger min far, men det er ikke alle vitsene jeg kan teste på ham fordi de er for drøye. Jeg har lenge ønsket at jeg hadde en mer raffinert sans og form for humor. Jeg må innrømme at bibelverset i Lukas 6:45: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd. Et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det som hjertet er fullt av, taler munnen», alltid har vakt en viss bekymring i meg. Jeg har gjort forsøk på å få en mer raffinert sans for humor, men de har så langt vært nytteløse. Standupkomikere som aldri banner og aldri snakker om sex har jeg stor beundring for. Jeg skulle faen ønske meg at jeg også var slik.  

Standupkomikere som aldri banner og aldri snakker om sex har jeg stor beundring for. Jeg skulle faen ønske meg at jeg også var slik.    

Å snakke meg selv ned synes jeg er en lett, effektiv og relativ trygg måte å få latter på. Folk liker generelt mennesker med selvironi. Det verste som kan skje er at folk ikke ler. Jeg risikerer i alle fall ikke å bli buet på. Men det hender at følelsen etterpå ikke alltid er like bra uavhengig om det jeg har sagt har rot i virkeligheten eller ikke. Man har også et etisk ansvar overfor seg selv. Kanskje er det dette ansvaret man har størst tendens til å gi blaffen i siden det virker som at det oftest er seg selv man er slemmest imot?

Min arena for standup er hovedsakelig The Comedy Box. En av de flotte tingene med det er Stand Up Uncut, en plattform der man kan prøve ut nytt materiale. Vi ser hvordan publikum reagerer på materiale og hvordan det kjennes ut å fremføre det. Etterpå møtes komikerne og gir hverandre tilbakemeldinger. Miljøet er kjempebra. Denne organisasjonen gir meg mulighet til å ha standup ukentlig. At jeg får tilgang til alle forestillingene er et meget bra supplement til læringen. Vi får mulighet til å både gjøre og se mye standup. Dette gir gode muligheter til å erfare, tenke over og diskutere etiske problemstillinger. Humor er viktig. Det syntes både Søren Kierkegaard og Trond Kirkvaag.

Les om da komiker Jan Gausel ble tvunget til scenedebut.

Posted in Humorspalten, Spalter and tagged , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *