Akkurat som å være på nachspiel

Når STAUT spiller, samles hele utkant-Norge. Fredag kveld var det Folken som arrangerte bygdefest. Ekte norsk folkrock, sving og et publikum som mest sannsynlig hadde varma opp til konserten med ekte heimbrent.

Tekst og foto: Mia Langås Flåta

 

Til tross for god plass mellom publikummerne, er det sjeldent man opplever så god stemning på Folken, som da STAUT gjestet Stavanger. Etter en rolig start med mindre kjente låter og et litt beskjedent publikum steg nivået til oppunder taket. Så dessverre er både tak og vegger i storsalen like klissete som gulvet etter fredagen. Deler av storsalen burde vært gjort om til dansegulv når grupper som STAUT opptrer, for selvfølgelig er det noen som absolutt må danse sving, selv om det overhodet ikke er gulvplass til det. Dette fører til at når beduggede Kåre-Gunnar og Knut skal bevege seg tilbake fra baren er det dømt til å feile. Midt under ”det var en stille sommernatt…” så smeller Kåre-Gunnar og Knut inn i dansende Kari og Ola, og alle blir liggende å kave i en haug med gulvet mens nytappet øl polerer veggene.

Alle har hørt ”Sjå sole” eller ”Slepp me inn” på et eller annet nachspiel, så å droppe konserten fordi man ikke kjenner til bandet er en dårlig unnskyldning. Selv kunne jeg ikke mer enn fire av låtene, men storkosa meg allikevel. Jeg dropper en lengre og faglig anmeldelse, men fortsetter med de enkle beskrivelsene og opplevelsene, slik at de som ikke har kjennskap til ”bygdemusikk” skal kunne henge med. Da jeg prøvde å få med folk på denne konserten og forklarte stilen, ble svaret: ”Jeg hører ikke på sånn bygdemusikk”.

Det ligger nok noe i det at STAUT spiller bygdemusikk. For på Folken var det en forsamling fra de mindre urbane stedene som dominerte. Selvfølgelig kunne man ikke unngå å høre den brautende Stavangerdialekta, men av de få jeg snakket med i løpet av kvelden var ei fra Flekkefjord, ei fra Grue utenfor Kongsvinger og en i fra Rykene i Aust Agder. Grunnen til at jeg ville på konserten var fordi låtene fra Valdresgruppa STAUT er noe av det som blir spilt mest på mitt hjemsted i Numedal. STAUT er en gruppe som viser at de er stolt over hjemplassen sin og jeg tror det appellerer til mange rundt om på bygda i Norge. At de synger på dialekt og er så jordnære på scenen gjør gutta folkelige og likanes. At de er fine å se på trekker nok også jentene på konsert.

”Sjå sole”, ”Slepp me inn” og ”Følgje hjarta” ble spilt, så da kan jeg ikke si annet enn at konserten sto til forventningene. De hadde fortjent et enda større publikum, så håper de stedene som står igjen på turnélista kan sørge for stinn brakke!

 

Legg igjen en kommentar

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *