Forever babyface

kaaseri
Av: Pernille S. Thomsen (tekst)

Nytt skoleår betyr nye ansikter, og nye ansikter betyr unge ansikter. I en heftig fornektelse om at jeg aldri har sett like ung ut selv, gikk det opp et lys opp for meg. Mest sannsynlig kikker de nye ansiktene på meg og tenker det samme.

Det har seg nemlig slik at jeg nesten alltid blir tatt for å være yngre enn det jeg er. Sju år yngre, for å være nøyaktig. Jeg blir spurt om legitimasjon når jeg kjøper øl og får stadig spørsmål om jeg er førsteårsstudent. Det hele blir stort sett en litt flau runddans med tilhørende kleine kommentarer.

Det er i det minste bedre enn det litt sjokkerte og flaue ansiktsuttrykket de fleste viser etter de ser hvilket år jeg faktisk kom til verden.

«Du får ta det som et kompliment!» sier de ofte bak kassa på Rema. Det er i det minste bedre enn det litt sjokkerte og flaue ansiktsuttrykket de fleste viser etter de ser hvilket år jeg faktisk kom til verden. Jeg har opptil flere ganger opplevd at servitører svaier frem og tilbake som trær i vinden etter jeg har bestilt meg et glass vin.

Det er som om de har lyst til å spørre meg om leg, men ombestemmer seg, og så tviler de litt på ombestemmelsen igjen, før de forsvinner. Det har også skjedd at jeg har blitt «legga» av én bartender, så har bartenderen ved siden av spurt «hvor gammel er du egentlig?», som om hun ikke kunne fatte og forstå at jeg lovlig kunne bestille meg en drink.

Jeg bobler av irritasjon mens jeg krysser fingra for at vaktene ikke skal si noe til meg, så jeg eksploderer i en bombe av fornærmelser og prat om gener.

Jeg blir alltid stoppa i døra på utesteder, selv om hele følget mitt går rett inn uten en gang å få et blikk av dørvaktene. Vaktene kikker på meg, kikker på bankkortet, kikker på meg, kikker på bankkortet, og så videre. Og der står jeg da, mens alle vennene mine allerede er inne. Jeg bobler av irritasjon mens jeg krysser fingra for at vaktene ikke skal si noe til meg, så jeg eksploderer i en bombe av fornærmelser og prat om gener.

Dørvakter, servitører og butikkansatte opererer ofte med jenter som sminker seg så mye at det er vanskelig å vurdere alder, så jeg har forståelse for at de sjekker. Det blir bare en smule irriterende når det er hele tiden og overalt.

Det er bare å sperre opp øynene og se seg litt forvirra rundt seg, så er det i boks. Folk er lette å lure.

Jeg håper for guds skyld at jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å se ut som min egen alder. Jeg tror også at om ti år, så forbanner jeg meg over at jeg noensinne har sagt det høyt. Men tro det eller ei, så er det faktisk noen positive sider med å se ut som en 17-åring. Når man stort sett blir undervurdert og alle tror man bare er ung og uvitende hele tiden, er det lett å slippe unna med ting. Man får stort sett aldri skylda for noe man har gjort. Det er bare å sperre opp øynene og se seg litt forvirra rundt seg, så er det i boks. Folk er lette å lure.

De som ikke lenger blir «legga» sier man skal nyte det så lenge det varer, men nå er jeg lei. Jeg er tross alt snart 24 år. Om ett år får jeg ikke engang kjærlighet på pinne av polet lenger.

Legg igjen en kommentar

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *