Universiteter og høyskoler i Norge sliter med frafall av studenter. I fjor hadde Universitetet i Stavanger (UiS) en frafallsprosent på 20 blant studenter som studerte på første året. Ved enkelte studier var frafallet oppi hele 88 prosent. Frafallet var størst på årsstudier og spesielt i humanistiske fag, hvor andelen som droppet ut var over førti prosent i samtlige fag.

Å studere i Norge er gratis, og mange mener det er et viktig prinsipp for å hindre klasseskille i kunnskaps-Norge. Samtidig gir dette studentene større frihet til å hoppe rundt på studier i årevis, før de bestemmer seg for en endelig karrierevei. Universitetene og høyskolene tjener på at studentene legger igjen studiepoeng hos dem. Det blir derfor et problem når studentene takker ja til plasser, men dropper ut før eksamen er avlagt. Dette koster universitetene og høyskolene millioner hvert år.

I sommer var flere professorer ute i media med løsningen på frafallsproblemet. Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo vil innføre nulltoleranse for vingling. Han mener Lånekassen bør gi studentene støtte for tre år sammenhengende ved en bachelorgrad, eller to år sammenhengende ved en mastergrad.

Da ville det kostet studentene å ombestemme seg, og Storesletten tror det ville ført til at studentene tenkte seg bedre om før de tok et studievalg.Storesletten glemmer imidlertid at det finnes flere årsstudier ved universitetene og høyskolene i landet. Skulle studentene ved disse studiene levd uten støtte eller se seg nødt til å ta opp lån for tre år, selv om de bare studerte ett? Eller ønsker Storesletten rett og slett å avskaffe årsstudiene?

Professor Torberg Falch ved NTNU mener også penger er det som skal til for å unngå frafall. Han vil innføre skolepenger i Norge. Noe han mener vil føre til mer gjennomtenkte valg, siden det er mer som står på spill. Studentene i Norge sliter allerede økonomisk med å være heltidsstudent og betale for livets opphold. Å måtte punge ut for å studere i tillegg, kan føre til at studentene må jobbe enda mer ved siden av studiene. Noe som igjen gir mindre tid til studiene, og gjør at studentene må bruke lengre tid på å fullføre graden – fordi de ikke klarer å stå på eksamenene.

Det bør være lov å prøve seg frem og lage sin egen vei – uten at det koster en formue.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hvorfor studentene dropper ut. I følge Nifu-Step er det to hovedårsaker til frafall. Det ene er individuelt og handler om studentens egen motivasjon og bakgrunn. Den andre handler om møte mellom studentene og universitetet eller høyskolen. Som en 18-19 årig student som kommer rett fra videregående er det vanskelig å vite hva en skal gjøre resten av livet. Da er det godt å vite at en har muligheten til å ombestemme seg hvis en vil.

Hvis formålet til de to professorene er at studentene gjør mer bevisste valg og holde seg til det valget de tar, er det i informasjonsdelen problemet ligger. Bedre informasjon fra universitetene og høyskolene om hva utdanningene går ut på, og hva en faktisk lærer. I tillegg til bedre studieveiledning i den videregående skolen, slik at elevene kan ta mer bevisste valg.

For å sitere Hadia Tajik under semesteråpningen; «veien blir til mens du går». Studentene bør få beholde friheten til å ombestemme seg. Ingen tenåringer kan si helt klart hvor de vil ende opp i livet. Det bør være lov å prøve seg frem og lage sin egen vei – uten at det koster en formue.