Av: Petter Egge (tekst)

Nok en gang har et nytt kull med kunnskapstørste studenter blitt ønsket velkommen til Universitetet i Stavanger (UiS). Dedikerte faddere har tatt oppgaven på alvor og vist seg fra sin beste side. Utestedene i Stavanger har vært stappfulle, nettene fuktige og dagene frie. Vi kan også skryte av romslige lesesaler med lavt lydnivå og rene pulter – men kun så lenge alle er på byen. Slik er Stavanger, og slik er studentlivet.

Fadderuken har amerikansk-europeisk opphav. Hensikten er å hjelpe de nye studentene i gang. Vi skal ønske velkommen, vise dem rundt på campus og i byen, bli kjent og roe nerver. For tiden ser det imidlertid ut til at det er svært mange nerver å roe – alkoholkonsumet tatt i betraktning. Fadderuken har utviklet seg til å bli et fyllekalas uten sidestykke, kanskje slått av russefeiringen. Vi har gitt de nye studentene en uke med flatfyll.

De små arrangementene på campus setter drikkingen i sammenheng. Fadderuka er et opplegg som inviterer til, planlegger og organiserer fylla. Drikkingen starter på formiddagen. Deretter stikker studentene bort i ølteltet som åpner i totida. De holder det gående gjennom arrangementene på campus fram til utestedene åpner på kvelden, og så fortsetter de der til byen stenger. For mange bærer det videre på nachspiel, og rutinen holdes vedlike i en hel uke.

Det er vanskelig og upopulært å kritisere fadderuka. Man har hørt det før, man er lei av moralprekenen og dessuten kan jeg ikke selv hevde å stå utenfor. En uke med fest og moro er et godt startskudd for studiene. Det gjør det lettere å bli kjent, bryter en del barrierer og får opp stemningen. Jeg mener likevel det er verdt å kritisere det fullstendig ensidige fokuset.

Det virker som om målet med en vellykket fadderuke er å være hardt og lenge nok ute av deg selv. – Petter Egge, journaliststudent.

Jeg reagerer på at hardfylla har blitt en så til de grader akseptert, gjennomgående og til og med organisert del av fadderopplegget. De negative sidene ved festingen, som vi kunne akseptert at forekom i liten grad, er blitt de viktigste og mest vektlagte. Det virker som om målet med en vellykket fadderuke er å være hardt og lenge nok ute av deg selv. Er det egentlig hverandre, og studentmiljøet i Stavanger vi da introduserer?

Temaet alkohol har den siste uken vært oppe i flere av landets aviser. Flere faddere har uttalt at de ikke tror folk ville møtt opp på arrangementene dersom alkohol ikke ble servert. Samtidig viser en undersøkelse utført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) at 55 prosent av de spurte studentene ønsker flere alkoholfrie arrangementer.

SIRUS melder videre at en av tre studenter har helseskadelige drikkevaner dersom drikkingen holdes vedlike. Minoritetstudenter har uttalt til NRK at de føler seg utestengt og også at det ikke er akseptert å velge bort alkoholen.Er ikke dette indisier på at alkoholen har blitt en altfor stor del av fadderopplegget? Dersom hensikten var å ønske velkommen og bli kjent med de nye studentene, må vi ta tegnene fra undersøkelsen på alvor.

Vi må spørre oss om det egentlig er det vi gjør. Bruker vi anledningen som en unnskyldning til å gå på hardfylla? Mange synes at fest og fyll er moro – men mange synes også at andre ting er kjekt. Hvis fadderne fortsatt tror at de nye studentene kun vil drikke alkohol, har vi kanskje ikke tatt bryet med å bli kjent med dem?