Artist: Lucky Lew
Tittel: Beauty in Aggression
Utgiver: Big Noisy Records/Mudi
Anmeldt av: Lars André Dahl

Karakter: B

Sylvia Massy kan sine ting. Superprodusenten har jobbet med de fleste store (Foo Fighters, REM, Johnny Cash), det beste av ny norsk rock (Major Parkinson, Animal Alpha) – og legger nå til Lucky Lew til sistnevnte liste.

Bare sett på «Bittersweet Sting», hvor vokalist Villa:K leker seg som Animal Alphas egen Agnete Kjølsrud, en sammenlikning tar steget tydelig fram. Trommis Eskil Sæter og tekstskribent og vokalist Villa:K er stjernene i firerbanden fra Bergen. Det er rock på norsk, men med engelsk tekst. Det funker. Samtidig: introen til «Only for a while» er ingen perle. Villa:K får lite oppbacking for forsøkene på sin sinte, dramatiske skriking, som ender i noen patetiske forsøk.

At det går an til å famle så mye mellom låtene, å svinge så mye mellom topp og bunn (selv om det sjelden skjer), gjør at albumet lett kunne fått en D til fordel for en B.Men til og med når Sylvia Massy selv korer på «To be OK», gir det en ekstra dimensjon til albumet. Dette kan høres ut som Massy-hylling, men er egentlig en hyllest til et samarbeid som har gått rasende bra.

Fra en plate som jeg likte fra første gjennomlytting (vanligvis ikke så bra for platens «levetid»), lever den fortsatt friskt i minne og leverer også etter fem-seks gjennomhøringer. Jeg ser gjerne Lucky Lew live.